RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding

Fjern statsstøtten til HRS, ARS og OMOD

Statsstøtte til nasjonale ressursmiljø bør legges om til å kun gi støtte til samlende, konstruktive, saklige organisasjoner som bidrar med løsninger.

Hege Storhaug i Human Rights Service. Foto: Paul Weaver/Nettavisen
Hege Storhaug i Human Rights Service. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Sylvi Listhaug reagerer negativt på at regjeringen foreslår å kutte støtten til Human Rights Service (HRS) med 500 000 kr; tidligere justisminister Per Willy Amundsen gjør det samme.

De har helt rett i at HRS belyser politisk ukorrekte ting som få andre i samfunnet gjør, og at denne delen av deres aktivitet er et bidrag til den norske samfunnsdebatten.

Problemet med HRS er alt det andre man får med på kjøpet: regelrett spredning av fremmedfrykt, mistenkeliggjøring av minoriteter av forskjellig slag, problematisering av muslimer, osv.

Et ferskt eksempel på dette er når HRS svarer på regjeringens kuttforslag ved å legge ut et innlegg som problematiserer at muslimer ber i offentlighet. Det finnes ikke noe konstruktivt ved slike holdninger og aktivisme.

Det belyser et generelt problem med statsstøtten til «nasjonale ressursmiljø» som HRS: man finansierer aktører som opptrer svært kritikkverdig i samfunnsdebatten, og som er med på å forverre samfunnet. 

HRS har gode poenger og kommer med viktig informasjon om enkelte temaer, som ikke belyses av så mange andre i samfunnet. Massemediene i Norge skyr ofte unna en del temaer fordi det er politisk ukorrekt å snakke om offentlig, som åpner et vakuum organisasjoner som HRS søker å fylle.

Når man, som establishmentet i Sverige har holdt på med i en årrekke, undertrykker en saklig, ærlig, redelig debatt om problematiske samfunnsforhold som krever uredde politikere som kan ta grep og løse problemer, overgir man saksfeltet til mer grumsete aktører.

Med HRS får man belyst viktige ting som ikke massemediene dekker, men man får samtidig mye annet grums med på kjøpet. 

Hvorfor må det være sånn, bør ikke samfunnet og stortingsflertallet bidra til en annen tilstand?

Og det er slettes ikke bare på høyresiden man finner dette problemet.

Antirasistisk Senter = Senter for Politisk Korrekthet

I forslaget til statsbudsjettet for 2019 skal organisasjonen Antirasistisk Senter (ARS) motta nesten dobbelt så mye penger som HRS.

Det er ganske åpenbart at regjeringen – selv med Frp med på laget – rett og slett ikke tør å kutte i støtten til noe med «antirasistisk» i navnet, uansett hva sannheten er om hva de driver med.

For sannheten er at ARS har forvandlet seg til en slags kopi av SOS Rasisme, en venstreradikal organisasjon som støtter opp om alle hobbyprosjektene til ytre venstre i samfunnet, og forsvarer alle former for politisk korrekthet.

Statsbudsjettet skal videreføre og legge til støtte for en rekke organisasjoner som har med innvandring, flyktninger og asylsøkere å gjøre, f.eks. INLO, MiRA, NOAS, og SEIF. Det gis altså flere millioner kroner til organisasjoner som jobber med dette saksfeltet.

Likevel er en av ARS' fremste sysler å opptre som aktivister for en venstreekstrem asylpolitikk. Siste bidrag i den debatten var å motarbeideArbeiderpartiets forslag til ny asylpolitikk.

Fadesen er komplett når ARS har følgende skrevet under artikler som handler om noe helt annet enn formålet til organisasjonen: «Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen».

Er Arbeiderpartiets asylpolitikk «diskriminering, fordommer og hat»?

ARS blander seg også opp i debatten om ytringsfrihet og «no platforming». En kan ane en kobling til antirasistisk arbeid, p.g.a. ekstremistiske ytringer om minoriteter, men saken handler om mye mer enn bare det. Det fremstår som politisk argumentasjon angående ytringsfrihet.

Den største avsløringen av ARS kom da de gikk til angrep på meg fordi jeg påpekte rasismen til Sumaya Jirde Ali

En «antirasistisk» organisasjon forsvarte rasistiske utsagn fra en samfunnsdebattant, fordi hun har en viss etnisk profil, og rettet sin rasisme i politisk korrekt retning.

ARS har også agitert for å forsvare minoriteters omskjæring av guttespedbarn, på vegne av deres 2. nestleder, jødiske Ervin Kohn. 

Her misbrukes antirasismen til å forhindre beskyttelse av forsvarsløse spedbarn som får sine kropper permanent endret p.g.a. religiøse ritualer, noe omtrent alle fagmiljøer relatert til dette temaet er imot på et sekulært grunnlag.

Diskriminering, fordommer og hat er ikke en del av diskusjonen om å stanse omskjæring av spedbarn, men Ervin Kohn og ARS bruker hersketenikker for å anklage dem som er imot dette for å bidra til hets av minoriteter.

Generelt er ARS med på å anklage den ene etter den andre i samfunnet for rasisme, og bidrar f.eks. til polarisering mellom politiet og minoritetsungdom. Politiet angis som en systematisk rasistisk aktør i samfunnet, og – akkurat som HRS driver med fra motsatt side – fyrer opp mistenksomhet fra minoriteter mot myndighetene.

OMOD dyrker rasisme for å fronte seg selv

Denne type aktivisme er nesten det eneste organisasjonen OMOD,  Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering, er kjent for i offentligheten, som skal motta nesten 1,5 millioner kroner i statsstøtte for 2019.

I hver eneste sak der noen blir stemplet rasistisk på feilaktig grunnlag, så melder OMOD seg på for å utnytte det og forverre det.

Det legendariske karakterdrapet på ambulansesjåførene i 2007, derav Erik Schjenken, var OMODs arbeid.

Vitner som samkjørte sine forklaringer og løy til politiet om hendelsen ble rådet av OMOD om å ikke forklare seg til politiet, og organisasjonen bidro med å svare på vegne av disse vitnene i saken.

Det var OMODs vitner Dagbladet satte sin lit til i saken, til tross for at samtlige andre vitner avviste at saken hadde noe med rasisme å gjøre.

OMOD satte i gang demonstrasjoner mot «diskrimineringen innvandrerne møter i det offentlige» i kjølvannet av hendelsen og mediaoppslagene de selv var med på å skape.

Dette er bare med på å skape splid og polarisering i samfunnet. Det dyrker mistenksomhet blant minoriteter, og maler all motstand de møter i samfunnet som resultat av systematiske konspirasjoner mot dem. 

Man skaper også en "Ulv! Ulv!"-tilstand blant den øvrige befolkningen, som fører til at folk tar reell rasisme mindre på alvor.

Med andre ord er ARS og OMOD med på å undergrave tilliten til antirasistiske organisasjoner, ved å både misbruke sitt mandat til å holde på med helt andre ting enn det de skal, men også misbruke det til å skape mer splid fremfor forsoning mellom mennesker.

HRS, ARS og OMOD er alle problematiske organisasjoner som – selv om de av og til leverer nyttige bidrag i samfunnsdebatten – som oftest skader mer enn de hjelper innenfor feltene de har mottatt statsstøtte for.

Regjeringen bør ikke dele ut penger til organisasjoner som skader samfunnet mer enn de hjelper, organisasjoner som misbruker pengene de får fra oss til helt andre mål og ambisjoner enn det som var formålet.

Det må da finnes andre organisasjoner vi kan styrke i det moderate sentrum fremfor disse fløyaktivistene?