RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding

Hudfargetesten

Historisk sett har rasisme vært et fenomen som hadde til hensikt å ekskludere minoriteter. I USA hadde man skoler, toalett og drikkefontener for hvite og svarte langt ut i forrige århundre. Man hadde en hudfargetest for å avklare hvor man tilhørte.

Nå har vi kommet inn i en ny epoke der rasisme har blitt stuerent til andre formål enn det som historisk har vært tilfellet.

Historien om "blendahvit"

Begrepet "blendahvit(t)" ble først brukt i norsk presse i 1957, ifølge Retriever. Den gang og frem til 1997 ble begrepet brukt om klær (som er naturlig da Blenda er et vaskemiddel), tenner/smil, i henvisning til vasking, omtale av rene/hvite objekter og abstrakte ting som samvittighet (les: ren samvittighet).

I 1997 begynner man å ta "blendahvit" i bruk om hudfarge. Thon Kjell Henning skrev da i en konsertanmeldelse for Aftenposten:

Men i følge med frøken Rhodes vekslende vokal - det ene øyeblikket henter hun fra blendahvit engelsk soul, det neste er hun svart som Billie Holiday - får rytmene en ny dimensjon.

Her problematiseres ikke det "blendahvite", men man legger opp til en rasistisk forståelse av musikk, at den ene sjangeren er "blendahvit" og den andre er "svart". I realiteten er det jo snakk om kultur, ikke hudfarge.

Rasister ser kun hudfarge, ikke andre aspekter som er den egentlig forklaringen.

Bruken av "blendahvit" i norsk presse tok seg kraftig opp i valgåret 2005. Da var "blendahvit" blitt til noe helt annet enn en banal forklaringsmodell på musikksjangere. Siv Mjaaland skrev i Klassekampen, i en kommentar med tittelen "Hat, hat, hat?":

Selv om noen skrudde høyrepolitikere skulle ønske vi bodde i et blendahvitt land, så påstår vi ikke at alle høyrepolitikere er rasister, gjør vi vel? 

Da Manuela Ramin-Osmundsen måtte tre av som statsråd i slutten av 2008, brukte Dagbladet det som et angrep mot hudfargen til politikerne i landet:

Denne høsten har partienes nominasjonsprosesser vært overraskende blendahvite. Ramin-Osmundsen er likevel positiv. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før representasjonen i politikken bedre reflekterer samfunnet vi lever i.

Her ser vi hudfargetesten: Politikernes hudfarger skal reflektere hudfargene i samfunnet. Politikere skal altså ikke velges ut fra saklige kriterier, men velges ut basert på hudfarge.

Man gjeninnførte rasismen, med nytt formål.

I 2008 kritiserte også Dagsavisen Trond Giske for at hans forslag om "Mangfoldsåret" 2008 uteble, og det ble trukket frem hvem som hadde hvilken hudfarge i kulturlivet:

 «Det naive mangfoldsåret», «Enfoldsåret 2008» og «Blendahvitt i Mangfoldsåret» er noen av overskriftene fra året som gikk. [...]

Hittil har det ikke vært mye fargerikt fellesskap å spore i kulturinstitusjonenes styrerom. Av 320 ledere i kunst- og kulturlivet, er det bare 17 som har ikkeskandinavisk bakgrunn, meldte NRK Kulturnytt tidligere i år. 

Opptelling av folk ut fra hudfarge, ikke hva slags kulturell bakgrunn de har, ikke hva de kan bidra med, ikke hvorvidt de innehar riktige kvalifikasjoner og erfaring. 

Hvordan kom vi så langt fra Martin Luther Kings drøm om en verden der hans barn ikke skulle bli vurdert ut fra hudfargen, men deres karakter?

Fra "kullsvart" til "blendahvit"

 
"Nesten voksen", NRK

Så har vi kommet dit vi er i 2018, der det er politisk korrekt og stuerent å bruke "blendahvit" som nedsettende om hvite mennesker, og problematisere grupper som har for mange personer med hvit hud.

Reidar Spigseth satt dette i gang nylig med en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen" og TVNorge-serien "Hvite gutter":

At begge seriene handler om det blendahvite, en-kulturelle Norge sier også noe om hva TV-bransjen er opptatt av, også de forventet mindre kommersielt anlagte i NRK.

[...]

Etter den enorme suksessen til «Skam» virker det som om TV-bransjen har begynt å tenke målgruppe først, og sånne vitale faktorer som en god, original idé, en historie, seriekonsept og manus etterpå. Resultatene er målgrupperettede, penmalte, livløse, overkonstruerte - og blendahvite - publikumsfrierier.

Dagbladets Marie Kleve hadde også en anmeldelse av NRK-serien "Nesten voksen", og problematiserte hudfargene som var med, uten å bruke "blendahvit":

En mulig målgruppe kan være deg som er allergisk mot hovedpersoner med minoritetsbakgrunn - legning så vel som etnisitet, denne serien er rensket for alt - men selv da har du mange bedre ting å velge mellom. Og forresten så må du skjerpe deg.

Nyhetsavdelingen til Dagbladet fulgte deretter opp med: "Kritiserer NRKs storsatsning for å være utdatert og «blendahvit»". Og så var vi i gang igjen.

"Blendahvite" karakterer kan ikke appelere til alle

Spigseth lar seg sitere slik av Dagbladet:

- «Nesten voksen» er en familieserie i beste sendetid. Likevel ender den opp som en helt blendahvit serie. Det er det motsatte av det som burde skje. Skal serien gå på NRK, så må den kunne appellere til alle, sier Spigseth.

En tv-serie med 6 hvite hovedkarakterer kan altså, ifølge Spigseth, ikke appellere til alle. Dette er mer enn en anklage om at NRK ikke har hatt nok mangfold i en tv-serie.

Det er en påstand om at mennesker med andre hudfarger enn de som vises på skjermen ikke kan nyte en tv-serie der de ikke ser sin egen hudfarge.

Man skulle tro dette var hentet fra Human Rights Service, Resett eller Document.no -- men det kommer altså fra en spaltist i Dagsavisen.

Den manglende virkeligheten

 
"Skam", NRK

Iselin Shumba sier følgende til Dagbladet:

- Det er dessverre ikke oppsiktsvekkende at ingen med innvandrerbakgrunn er castet til et prosjekt som «Nesten voksen», da representasjonen av det flerkulturelle er sårt manglende når noe skal være «koselig» eller samlende på skjermen.

Nasrin Khusrawi følger i samme sporet:

- I noen tilfeller kan det virke som at NRK tviholder på utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten. At det holdes fast på gamle former og strukturer, istedenfor å speile den virkeligheten vi har når det kommer til etnisitet, kjønn og kjønnsroller. Jeg tror det fører til at seeren ikke føler at de blir tatt på alvor, sier Nasrin Khusrawi.

Javel, ja.

Så NRKs verdenssuksess "Skam", med homofile og muslimske karakterer langt mer representert enn de er i befolkningen; det skjedde altså ikke?

Desember 2017 viste NRK serien "Vita & Wanda", en dokumentarserie om et norsk-iransk tvillingpar; det skjedde altså ikke?

Serien "Hva feiler det deg?" med norsk-pakistaneren Wasim Zahid som 1 av 3 leger i det faste legepanelet; det er "blendahvitt"?

I oktober 2017 tok afghaneren Yama Wolasmal over for Jon Gelius som nyhetsanker i Dagsrevyen; er det "sårt manglende" med flerkulturelle på nyhetene i NRK?

Tooji Keshtkar ble gitt jobben som MGP jr.-programleder, frem til han lagde musikkvideo med eksplisitt seksuelt innhold som ikke var forenlig med en programleder for et barne-program; mangler det altså på forsøk med etnisk representasjon i "samlende, koselige" programmer?

Høsten 2017 i forbindelse med valget viste NRK "Faten tar valget", som sentreres rundt en ung muslimsk kvinne som skal bestemme seg for hvem hun skal stemme på; utdaterte konvensjoner som ikke speiler virkeligheten?

Jeg kan sitte her i hele dag og dra fram eksempler.

Det kan virke som "blendahvite"-kritikerne rett og slett har silt ut alt som ikke passer med kritikken de har bestemt seg for å fremføre mot NRK.

Mannen til SV-Halvorsen er en skaprasist, da, eller?

Og hvem fremføres denne kritikken mot? Jo, det er mannen til tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, Charlo Halvorsen.

Han forsøker å forsvare seg mot "blendahvit"-anklagene:

- Vi har forsøkt å finne skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Vi har lett i alle miljøer og hatt auditions. Humordrama er en vanskelig sjanger for skuespillere. Vi lyktes ikke å finne flerkulturelle skuespillere med riktig kompetanse, som hadde tid til å delta, sier Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør i NRK.

NRK lyktes ikke, i dette prosjektet, med å finne ikke-hvite skuespillere som passet. De har helt klart ikke hatt problemer med dette i en rekke andre prosjekter, men akkurat her kom de til kort. Hvorfor det?

Dagsavisens Spigseth har svaret:

- Ut fra de dårlige skuespillerprestasjonene i serien så henger ikke svaret til NRK på greip. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, sier Spigseth.

Spigseth mener NRK Underholdning burde tenke på mangfold allerede før de skriver nye serier.

Man blir stående og gape når man tar helheten av NRKs sendeflate til betraktning.

Jeg kommer på masse forskjellige mulige forklaringer på hvorfor Halvorsen ikke lyktes i denne omgangen:

  • det er for få tilgjengelige flerkulturelle skuespillere, og de som passet til prosjektet er opptatt med andre prosjekter
  • de flerkulturelle skuespillerne som passet til serien valgte rett og slett å takke nei til å bli med
  • flere anmeldere mener serien er dårlig; kanskje de flerkulturelle skuespillerne ikke gadd å være med på en dårlig serie?

Uten å vite konkret hvem det er snakk om, hvem NRK var i kontakt med, hva som finnes der ute i skuespillerlandskapet i Norge, så er det komplett umulig å komme med bastante påstander slik Spigseth gjør. Det er å komme med grove beskyldninger helt uten forankring i fakta.

Men skal vi virkelig ta Spigseths hudfargetest på alvor og se hva slags konsekvenser det gir?

Rasistenes hudfargetest

I det siste året har det blitt mye bråk rundt NRKs forskjellige satsninger, f.eks. mange av prosjektene jeg har nevnt allerede.

Da var det protorasistene fra høyresiden som problematiserte at NRK lagde en hel serie rundt muslimen Faten, eller at Dagsrevyen skal representeres med 50 % innvandrere/muslimer, eller at man skulle ha Tooji som programleder, osv.

Hvis det som vises på tv-skjermen virkelig skal "reflektere samfunnet", så kunne man ikke vist eller produsert mye av det NRK har hatt å by på av flerkulturelle på skjermen:

  • Fredrik Solvang er asiater og en av få programleder på Dagsnytt 18; vekk med ham, asiatere har ikke så stor representasjon i Norge!
  • Programledere som ikke er hvite blir nesten umulig; med en befolkning som er mer enn 75 % hvit, så tilsier det at de aller fleste programledere må være hvite.
  • Serier om kun innvandrere, eller hvor innvandrere tar hovedfokuset, blir umulig; vi må ha minst 75 % hvite med i alle tv-serier!

Spigseth og "blendahvit"-kritikerne bistår rasistene ved å legitimere hudfargetester, fordi det er rasistisk å holde på sånn, uansett hva hensikten er.

En kan ikke si at hudfargetester kun er nødvendig for å hjelpe en viss hudfarge, men ikke andre; det er i seg selv et rasistisk hensyn.

virkeligheten viser NRK at de produserer masse innhold som slettes ikke er "blendahvitt" og monokulturelt.

Ved å utføre hudfargetesten bare på de tv-seriene som har overvekt av hvite, og utelate å gjøre det på seriene der det er motsatt, kan man late som helheten er annerledes enn den egentlig er.

Man tar overhodet ikke hensyn til at det finnes mange grunner til at det er spinkelt med "flerkulturelle" skuespiller i Norge, som har helt andre årsaker enn rasisme og diskriminering.

Kun i denne alternative virkeligheten kan mannen til en tidligere SV-leder fungere som en slags rasist.

Journalister som tviholder på sin alternative virkelighet

På Twitter hevdet Spigseth at han fikk meldinger fra "rasister" på Messenger som krevde en "rett til hvit hud" på tv. Jeg ba ham vise oss meldingene, noe journalister pleier å ha null problemer med ellers. Han nekter å vise de fram:

Han mente også at Twitter-feeden hans var "full av rasehygienikere"; jeg ba ham sitere et eneste eksempel på dette. Han nektet.

For i virkeligheten handler det om at en rekke personer, meg blant dem, påpekte at han kommer med åpenbar rasisme når han drar frem "blendahvit" og kritiserer tv-serier basert på hudfargene som vises, uten forankring i fakta.

Jeg spurte Spigseth også hvor mange ikke-hvite jobber i Dagsavisen. Han som er så opptatt av hudfargetesten, det må vel gjøres mot hans egen arbeidsgiver? Han svarte aldri. Det er nok fordi Dagsavisen er ganske "blendahvitt", for å bruke hans egne ord.

Tilbake i virkeligheten, finnes det saklige grunner til at det er sånn.

Innvandrere har lavere utdanning og er fattigere i snitt enn resten av befolkningen, og tar med seg vurderingene fra hjemlandet om yrkesvalg, der realfag og ikke-kunstneriske yrker er det eneste reelle alternativet for å overleve.

Å bli skuespiller kommer ikke særlig høyt opp på prioriteringslisten for de som kommer fra familier med lavere utdanning eller dårligere økonomi. Ei heller journalist. Dette har i realiteten ingenting med hudfarge å gjøre, men klasse.

Innvandrerkvinner nektes å delta i offentlighet på lik linje som andre, ikke av "blendahvite", men av deres egen gruppe. Hvordan forventer Spigseth da at det skal bli fullt av f.eks. muslimske kvinner på tv-skjermen?

Likevel klarer altså NRK å lage hele serier med muslimske kvinner som eneste fokus; hvordan er det mulig hvis det Spigseth sier er sant?

Ved motgang på faktaene, klarer ikke Spigseth å svare for seg. Mannen som skryter av å ha jobbet for Dagsavisen i hele 22 år, møter kritikk og forespørsler om belegg for påstandene sine slik:

La 2018 bli et nytt vendepunkt, der vi som samfunn avviser alle former for rasisme, også den nye politisk korrekte varianten.

Jeg tror nemlig ikke vi løser problemer ved å late som mannen til Kristin Halvorsen, og NRKs castingavdeling, er en gjeng rasister, ved å dyrke rasistiske konsepter som hudfargetester på nøye utvalgte deler av NRKs innhold.

Hudfargetester bør vrakes, ikke finnes opp på nytt til nye "gode" formål.