RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding

NRK serverer gratis matindustri-propaganda om skolemat

Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har alle som politikk å innføre en skolematordning på nasjonalt plan, helt eller hovedsakelig finansiert av det offentlige. SV er den som har markert seg mest på dette i debatter og i offentlighet, og de vil at skolematen skal være gratis.

Stiftelsen Skolematens venner (2006) har i årevis jobbet for å innføre dette i landets skoler. 

Etter oppstart av skoleåret 2016 ble Vega barne- og ungdomsskole i Vega kommune første skole i Norge til å innføre gratis varm skolelunsj. Vega kommune er en rødgrønn kommune med et styre bestående av nesten utelukkende Ap og Sp.

3. januar skrev NRK Nordland en gladsak om ordningen: "Her får alle elevene gratis varm skolemat hver dag".

4. januar skrev NRK en oppfølgende, politisk sak der Arbeiderpartiet tar til orde for skolemat i alle landets skoler, der Høyre får komme med sin kommentar (eller som det heter hos NRK "er skeptisk"). En time før denne ble publisert, påpekte jeg at den forrige var åpenbart mangelfull mht. kritisk journalistikk. 

Gladsak med åpenbar politisk slagside

Gratis skolemat har vært en markeringssak for SV; Ap og Sp har også programfestet skolematordninger. NRK skriver her om et rødgrønt pilotprosjekt for å gjennomføre denne type ordning, som kan brukes som eksempel i en nasjonal debatt om temaet.

NRK behandler pilotprosjektet for rødgrønn politikk som en "gladsak" uten noen form for kritisk journalistikk, en sak rødgrønne politikere kan benytte til politisk propaganda i den nasjonale debatten om skolemat.

Det er en rekke aspekter ved saken som gjør dette svært uheldig, og at det hele kan fremstå som partipolitisk propaganda rett fra en lobbyist eller partikontor.

Først vil jeg gå gjennom hvem som er involvert i saken, deretter gå gjennom påstandene som fremmes i den og hva en kritisk presse burde ha stilt spørsmål om i en sak med åpenbar politisk innhold og betydning.

Lobbyister, rolleblanding og medbrakte holdninger

Da jeg sjekket opp i alle involverte i denne artikkelen, fant jeg noen interessante opplysninger og forhold som ikke kommer frem av saken. Får du en endret oppfatning av saken hvis du hadde fått vite dem? La oss se!

Lobbyist for matindustrien

Unn Karin Olsen har jobbet med kommunikasjon innenfor matbransjen i en årrekke. LinkedIn-profilen hennes viser at hun var tidligere engasjert i Stiftelsen Norsk Matkultur, en lobbyorganisasjon for norsk mat og matkultur.

Hun er registert med et firma som heter Mat og Mening AS med seg selv som eneste ansatt; konsulentarbeid? I så fall, for hvem?

I dag er Olsen daglig leder for Skolematens venner, som hun har vært siden 2010.

Skolematens venner stiftelsen reklamerer med en rekke ambassadører som bidrar med støtte til organisasjonen, bl.a. økonomisk støtte. Hvem holder denne stiftelsen i live?

Findus, Gilde, Mills, Coop, ASKO, Bama, Norges Bondelag, og en rekke andre aktører innenfor storkjøkken og matproduksjon.

Alle disse aktørene har noe å tjene på at det offentlige legger opp til en skolematordning, der de enten vil kunne bidra med å levere mat- eller kjøkkentjenester.

Stiftelsens økonomiske støttespillere er altså mat- og matserveringslobbyen; NRK nevner ikke dette med et eneste ord.

Journalist gransket for rolleblanding

NRKs sak står oppført med tre journalister. Den første av dem er Ole-Christian Olsen.

Ifjor åpnet NRK en personalsak mot Olsen for uheldig rolleblanding i et engasjement for TINE; han medvirket i en reklamefilm for et nytt produkt.

Olsen ble da fjernet fra redaksjonelt arbeid:

Til Medier24 bekrefter konstituert distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen i NRK Nordland hendelsen.

- Jeg kan bekrefte at en redaksjonell medarbeider i NRK Nordland har bidratt i en reklamefilm. Det skal ikke journalister. Både NRKs etiske regelverk og Vær varsom-plakaten er tydelig på dette, sier han til Medier24 og fortsetter:

- Vedkommende har ikke jobbet redaksjonelt fra det tidspunktet jeg fant ut av det. Utover det har jeg ingen kommentar da dette er en personalsak, sier han.

Vips, så er han tilbake og jobber med redaksjonelt stoff i en sak der matbransjelobbyister er involvert.

Distriktsjef som er lei av matpakker

Også medvirkende på skolemat-saken er distriktsjef for NRK Nordland, Adrian Dahl Johansen. Han har lagt ut følgende offentlig på Facebook i sammenheng med publisering av saken:

Skal sies jeg allerede er ganske lei av å lage matpakker med to brødskiver med salami og to brødskiver med leverpostei +...

Posted by Adrian Dahl Johansen on  Wednesday, January 3, 2018

Journalisten som jobber med saken har altså personlige egeninteresser av å fronte skolemat -- han orker ikke lage matpakker til barna sine. Har det påvirket hans evne til å stille seg kritisk til politiske ordninger for skolemat?

Ordfører med styreverv hos leverandør

I saken kommer det frem at laksefirmaet Vega Sjøfarm AS bidrar til skolematordningen i kommunen ved å sponse et laksemåltid hver uke.

Ordfører i Vega kommune, Andre Møller, som altså har vært med å vedta denne ordningen og blir sitert i NRKs sak, har et styreverv i Vega Fiskeriutvikling AS; Vega Sjøfarm AS eier 34 % av aksjene i dette firmaet, som nest største aksjonær.

Det er ikke godt å vite hva slike bånd bidrar til i det hele, men uansett en interessant kobling; politikk og forretninger i samrøre.

Ukritiske til påstander om effekten av (gratis) skolemat

Med alle aktørene kartlagt her, kan vi gå videre til påstandene som fremmes.

I ingressen fremmer NRK et sitat fra Unn Karin Olsen i Skolematens venner:

- Bidrar til mindre uro og mobbing i klassen.

NRK fører dette videre med en underoverskrift og lar Olsen utlede:

Unn Karin Olsen i Stiftelsen Skolematens Venner sier at varme måltid i fellesskap gir økt trivsel, økt inkludering og en reduksjon i mobbing. I tillegg til læregevinst i klasserommet.

- Vi får tilbakemeldinger om at det er mindre uro i klasserommet. Læringsmiljøet blir også bedre etter lunsj og mot slutten av dagen, sier Olsen.

Olsen bes ikke dokumentere dette på noe vis. Hvem er det Olsen har fått tilbakemeldinger fra? Har man foretatt noen undersøkelser blant elever, lærere eller foreldre? Hvordan har man objektivt målt "mindre uro og mobbing" i klassen, og tilskrive dette gratis skolemat?

I november, før denne ordningen hadde kommet ordentlig i gang, sa Olsen akkurat det samme til Brønnøysunds avis, altså før det var noe å observere i Vega kommune:

- All den erfaring vi har nå er at dette har gitt gode resultater. Det skaper trivsel og reduserer mobbing og konflikter. Dette er et supert utgangspunkt for å få til bedre konsentrasjon og bedre forhold for læring, tror Olsen.

Brønnøysunds avis angir dette som noe Olsen tror; NRK legger det frem uten motforestillinger eller spørsmål om datagrunnlag, kilder eller lignende.

Hva er det Olsen baserer disse "erfaringene" på? Det får vi ikke vite. NRK gir inntrykk av at dette er faktaopplysninger, selv om det ser ut til å være en hypotese Olsen har, som hun ikke har faglig dekning for.

NRK fremmer deretter en påstand de ikke har dekning for, som man har hørt SV og andre bruke før, at det finnes mange barn i Norge som ikke får noe mat med seg hjemmefra:

For andre skolebarn i Norge er det brødskive hjemmefra eller kanskje ingenting.

Det finnes ingen data på at dette er et problem, eller hva omfanget på det eventuelt er.

Men dersom man skal overbevise noen om at et nasjonalt krav om skolemat på hver eneste skole i landet er et nødvendig politisk tiltak, er et mentalt bilde av masse elever som går rundt sultne ganske effektivt. Hvorvidt det er sant eller ikke er ikke NRK så opptatt av.

Så blander NRK kortene, og argumenterer for gratis skolemat via hvordan selve spisingen organiseres:

I dag sitter elever over hele landet i stor grad på sin egen pult og spiser sin egen medbrakte skolemat. Gjerne med en film slik at elevene holder seg rolig mens de spiser.

Med felles varm skolemat sitter alle i kantina.

Hvis det virkelig stemmer at denne ordningen skaper mindre uro i klasserommet -- noe vi altså ikke har noe grunnlag for å si -- kan det hende at det rett og slett skyldes at man samler barna et annet sted enn klasserommet for å spise?

Det er i realiteten to forskjellige tiltak: felles lunsj i en kantine, og felles lunsj i en kantine med gratis skolemat. For å studere hva som faktisk gir effekt, må man studere disse to alternativene hver for seg. NRK, Skolematens venner, Ap, SV og Sp sauser disse tiltakene sammen og tilskriver all eventuell suksess til sistnevnte del, altså gratis skolemat.

Så kommer en annen pådriver for prosjektet til orde med enda fler påstander:

- Vi har sett at det er store forskjeller på barnas matpakker. Målet er at alle skal stille likt uansett sosial eller økonomisk bakgrunn, og at maten er gratis, forteller Anders Karlsson som er teknisk sjef i kommunen, og en av pådriverne for gratis skolemat.

En kritisk journalist kunne spurt:

  • Er dette basert på observasjoner i Vega kommune, eller antagelser?
  • Hva vil "forskjeller" si? Forskjellige barn liker forskjellig mat, forskjellige kulturer spiser forskjellige ting; er det forskjell på kvalitet eller sunnhet vi snakker om?
  • Har man noe forskning, fakta eller data om hvordan dette er i norske skoler, eller synser man bare basert på anekdoter? Er dette et reelt problem i norske skoler? Hvor stort er i så fall problemet?
  • Er det avgrenset til skoler med vanskeligstilte elever, eller overalt i landet?
  • Har vi noe grunnlag for å vite hvorvidt rikere barn vil bli med på skolematordninger, eller om de vil fortsette med å ta med egen mat, og dermed fortsette å skape et skille mellom de som tar imot gratis mat og de som har med hjemmefra?

Som amerikaner har jeg gått på amerikansk skole, der fattige(re) elever enten mottar gratis eller rabattert skolelunsj. I tillegg har vanligvis amerikanske skoler en kantine, siden de er av en viss størrelse om gjør det fornuftig. 

Mine erfaringer fra dette er at det fortsatt var et økonomisk skille med skolematordning. De rikere elevene hadde med seg "kul" lunsj hjemmefra, mens de fattige hentet seg gratis skolelunsj.

Kvaliteten på skolelunsjen var ikke spesielt bra, og ofte ganske usunn. Det henger sammen med masseprodusert mat generelt, og at man henvender seg til en større gruppe som skal tilfredstilles. Desto flere som skal spise samme måltid, desto vanskeligere er det å finne noe som "alle" liker og er fornøyd med. For å få dette til å gå opp, pleier man da å sikre seg ved å lage matretter man vet at barn liker; usunne retter.

NRK kunne selvsagt spurt om hvorvidt Skolematens venner har noe å vise til fra utlandet, men det har de altså ikke hatt noen interesse av.

Ordføreren i Vega kommer dermed med enda et sympatisk argument:

- Dette visker ut sosiale forskjeller i tillegg til at det hjelper på integrering for flyktninger. Jeg tror også dette bidrar til bedre læringsmiljø for barna våre, sier ordfører Andre Møller.

Det kan godt hende at dette tiltaket hjelper på integrering for flyktninger, der de finnes. I Vega kommune sier IMDI at det finnes 5,9 promile bosatte flyktninger per innbygger. Av 140 elever på Vega barne- og ungdomsskole, forventer vi da at det finnes mindre enn 1 elev som er flyktning

Med tanke på at Vega kommune nå bevilger 500.000 kr i året på tiltaket, spørs det om at bedre integrering for muligens 1 elev er et godt argument. Heldigvis har ikke NRK belyst hvorvidt det finnes noen flyktninger i Vega kommune som trenger slik utjevning av sosiale forskjeller.

Bosatte flyktninger får vel økonomisk bistand fra staten til å gi barna sine mat, eller? Igjen så er ikke NRK behjelpelig med å avdekke om det finnes noen faktiske behov her. Ordføreren får fremføre argumentene sine i fred.

Så kommer lobbyisten fra Skolematens venner tilbake for å avslutte artikkelen med prislappen for dette nasjonalt:

Det er mulig å få til varm lunsj med en matkostnad på cirka 15 kroner hver dag, ifølge Olsen. Det vil bli rundt 1.7 milliarder i året, som kommer i tillegg til kostnadene ved å tilrettelegge skoler for matlaging.

Har NRK bedt Olsen om hvordan hun kom frem til dette tallet? Selvsagt ikke. Hvis vi ser bare på prisen det koster Vega kommune, 500.000 delt på 140 elever, og 190 skoledager i året, så er det en pris på ca. 19 kr per dag, per elev. Det er noen haker ved dette regnestykket; Brønnøysunds avis fortalte hvordan ordningen fungerer i Vega:

Maten tilberedes i storkjøkkenet på omsorgssenteret, vaktmesteren kjører maten til skolen hvor renholdspersonellet sørger for at maten kommer på plass i kantina.

Skolen i Vega sparer altså penger ved å få maten tilberedt på et omsorgssenter i nærheten, frakt skjer via vaktmesteren, og renholdspersonell distribuerer maten i kantina. Det er slettes ikke sikkert dette vil være mulig på alle andre skoler i landet, som vil være kostnadsdrivende.

Olsen sikrer seg nok ved å si "matkostnad", som kamuflerer den totale nettokostnaden.

Lobbyisten Olsen får snike inn enda en påstand helt på tampen:

- Det er mye å spare på helsebudsjettet med at man får friskere og tryggere elever i skolene.

Er det faktisk noe å spare på helsebudsjettet ved å innføre gratis skolemat? Det har ikke Olsen noen dekning for å hevde.

For det første avgjør kvaliteten og sunnheten på maten de klarer å levere gjennom en slik ordning hvorvidt det gir en helsemessig effekt. Her vet vi lite om hva som kommer til å skje dersom en slik ordning innføres, men hvis noen har sett TV-serien til Jamie Oliver, så vet man at det raskt går galt når matindustrien settes i gang med å masseprodusere lunsj til pirkete barn. 

Vi vet heller ikke noe særlig om kvaliteten til den lunsjen norske skolebarn allerede får hjemmefra, og hvorvidt kvaliteten vil være noe vesentlig annerledes med gratis skolemat.

Gratis varm skolemat kan også skape negative effekter for helse, ved at man ender opp med barn som spiser mer enn før, altså ekstra kaloriinntak og tilhørende økning i vekt. Masseprodusert varm skolelunsj er typisk i f.eks. USA, der man vet at den er en pådriver for fedme hos barn.

Og selv om man klarer å få til en gratis skolelunsj i norske skoler som har bedre kvalitet enn det norske skolebarn får hjemmefra i dag, så er det ikke sikkert dette gir noen gevinst på helsebudsjettet.

NRK stiller ingen kritiske spørsmål ved påstanden; alle påståtte gevinster av ordningen skal frem, uansett hvor tvetydige, usannsynlige eller ubeviste de er.

Høres det ut som journalistikk, eller partipolitisk propaganda?

Fasit fra England

Avslutningsvis vil jeg peke til forskning fra England, der man har testet ut slike ordninger og gjort grundig forskning på det.

Her har prislappen vært £ 2,30 per måltid, påpeker Fullfact, noe som tilsvarer 25 kroner, som tilsier at Olsens rosenrøde spådommer om en pris på 15 kr i et land som har et langt høyere prisnivå enn England kan møte motgang i virkeligheten.

FullFact har tatt en gjennomgang av forskningen på feltet og oppsummerer:

The areas where the pilots took place are also relatively disadvantaged, so any potential educational gains may be smaller in better-off areas if students there are more likely to pay for school lunches or have healthy packed lunches.

Og:

Pupils in the pilot areas did better in all subjects than similar children in areas where the pilot wasn?t in operation. The differences weren?t all statistically significant when looking at test scores by the end of Year 2, but were ?positive and significant? for pupils in Year 6. The report said that it was equivalent to two months? expected progress at this stage.

But there were caveats to this conclusion.

The project included a whole range of other policies, including activities to encourage healthy eating and to ensure students took up the free meals. So it?s hard to say if the meals alone improved educational performance.

Pilotprosjektene i England har foregått i steder der det finnes elever med dårlig økonomi, som ikke er overførbart til de aller fleste norske skoler. Velferdsordningene i Norge er også bedre enn i England, så det er da heller ikke sikkert om f.eks. flyktninger og andre utsatte grupper sliter på samme måte i Norge som i England, med tilhørende effekt av å tilby gratis skolelunsj.

For de yngste elevene fant man ikke noe statistisk relevant effekt ved disse økonomisk utsatte skolene i England, men for de litt eldre elevene fant man det.

Det man derimot ikke kan slå fast, er at det var gratis skolemat som var årsaken til dette, fordi de innførte mange tiltak samtidig.

Enkle tiltak som å la elevene spise sammen i et annet sted enn klasserommet, ha bedre opplæring rundt sunn mat, eller kun tilby skolematordninger i skoler der det er økonomisk utsatte elever med spesielle behov hadde ikke kostet allverden å implementere.

Skolematens venner, med norsk mat- og kjøkkenindustri i ryggen, tjener derimot ikke noe på slike enkle tiltak.

Så det er interessant at SV, som har profilert seg på å motarbeide såkalte velferdsprofitører, argumenterer for en ordning som er en gavepakke til masse store konsern i matindustrien i milliardklassen fra stat og kommune for å løse et tilsynelatende svært lite eller ikke-eksisterende problem.

Heldigvis har SV, Ap og Sp (som forøvrig er bestevennen til norsk matindustri) en solid partner i NRK, som serverer opp gratis propaganda fra matindustrilobbyister, for å argumentere for sin politikk.

Uten et eneste kritisk spørsmål.