RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding
Sist oppdatert:

Rasisme er ikke svart eller hvitt

USA-korrespondent Fredrik Græsvik viser oss at det er på tide å oppheve vranglæren av hva rasisme egentlig er. Det er innholdet, ikke avsender, som avgjør.

Når Fredrik Græsvik kommenterer at en forsamling Trump-tilhengere er “blendahvitt”, er det en innbakt kritikk i det, det er negativt ladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Når Fredrik Græsvik kommenterer at en forsamling Trump-tilhengere er “blendahvitt”, er det en innbakt kritikk i det, det er negativt ladet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

TV 2s Fredrik Græsvik legger ikke skjul på at han ønsker å si noe stygt om tilhengerne til Trump. Ved et valgkamparrangement i delstaten West Virginia tyr han til hudfargetesten:

Når flere kommenterer at bruken av ordet "blendahvitt" er rasistisk, forsøker han å latterliggjøre kritikken:

Er det altså umulig for en hvit person å uttale seg rasistisk om andre hvite? 

Etymologisk vranglære

Hvorvidt et utsagn er rasistisk kommer ikke an på hvem som sier det, men om det rent objektivt er et utsagn som lager en usaklig kobling til etnisitet, være det i negative eller positiv forstand.

Rasisme i seg selv er faktisk hverken positivt eller negativt ladet. 

Den eneste grunnen til at vi tenker at all rasisme må være ladet med negative motiver er fordi det historisk sett har blitt brukt slik.

Det har endret seg de siste par tiårene, og spesielt de siste par årene.

La oss ta et eksempel, et utsagn fra an amerikaner: «Det finnes ikke noe mer smertefullt for meg enn å gå langs gaten og høre fotspor og begynne å tenke på ran, og så snu meg rundt og se noen som er hvit og bli lettet.»

Personen som uttaler seg innrømmer at de føler redsel for fotspor bak seg på gaten med mindre personen viser seg å ha hvit hudfarge. 

Er det noen tvil om at denne personen lager en usaklig kobling til hudfarge, at hudfargen på personen som går bak ham avgjør hvorvidt de føler seg redd?

Blir utsagnet plutselig ikke-rasistisk dersom jeg avslører at det var den svarte borgerrettighetsaktivisten Jesse Jackson som sa dette i 1993? Nei, selvsagt ikke.

Grunnen til at Jackson sa dette var fordi han kritiserte sine egne, at svarte selv hadde skyld i at han som svart fryktet sine egne, at de kunne vende om på slike inntrykk ved å slutte å drepe hverandre. Jackson skilte sin type svarte, ressursterke svarte, fra andre svarte, kriminelle svarte. 

Det var ikke “oss”-svarte, men “dem”-svarte, Jackson mente.

Græsvik gjør det samme når han snakker om “blendahvite” forsamlinger. Han snakker ikke om “oss”-hvite – norsk presse (veldig hvitt), TV 2s styre (helt hvitt), TV 2s leder- og redaktørgruppe (helt hvitt); han snakker om “dem”-hvite – Frp-ere, Trump-tilhengere, Listhaug-tilhengere, og lignende “deplorables”.

Når Græsvik kommenterer at en forsamling Trump-tilhengere er “blendahvitt”, er det en innbakt kritikk i det, det er negativt ladet.

Han hadde ikke sagt noe om fraværet av hvit hud til en forsamling i en moské, en frisørsjappe på Grønland, enkelte skoler og bydeler i østlige deler av Oslo, en forsamling i Sør-Afrika – en forsamling et sted hvor majoriteten ikke var hvit.

Han problematiserer at det finnes for mange hvite mennesker på ett sted, helt uten hensyn til om det er helt naturlig i sammenhengen det skjer. Men ikke hvilken som helst type hvite, "dem"-hvite.

Tall og fakta teller aldri for rasister

Tilbake til Trump-arrangementet i Charleston, West Virginia – hva kan vi egentlig forvente på et hvilket som helst arrangement i denne delstaten?

Folketellingen i 2010 og nyere data tilsier at 95 % av West Virginia er hvite, som antageligvis er hvitere enn Norges befolkning. En meningsmåling tatt der nylig viste det samme, 95 % hvite respondenter blant potensielle velgere.

Politisk har West Virginia en konservativ velgerprofil, som gjør at det slår ut enda skjevere mht. hvem som kan forventes å dukke opp ved et hvilket som helst politisk arrangement.

Det skal sies at byen der arrangementet skjer er mer urbant enn resten av delstaten og andelen hvite noe lavere, ca. 80 %. Vi kan anta at folk kommer fra området rundt byen for å delta, så et sted mellom 85–90 % hvite burde forventes i en tilfeldig utvalgt gruppe mennesker til et arrangement her.

Men denne gruppen er ikke tilfeldig utvalgt, de har utvalgt seg selv til å være der.

Delstaten West Virginia har stemt på en republikansk president alle valg fra og med 2000, og andelen har økt for hvert presidentvalg. Delstatens befolkning har stagnert, de har mistet 3 valgmenn det siste tiåret, og de som blir igjen her er stadig hvitere, eldre og konservative.

Svarte velgere, som i snitt er fattigere og mer avhengig av velferd, har som regel stemt overveldende for partiet som går til valg på en større velferdsstat, altså ikke republikanerne. Omkring 90 % eller fler av svarte pleier å stemme på demokratene, uansett hvilken republikansk presidentkandidat som stiller.

I West Virginia har vi svært få "brune" velgere til å begynne med, og så vil ca. 90 % av de igjen stemme på noen andre enn republikanerne. Det betyr at ca. 10 % av de 5 % kunne vært interessert i å dra på et arrangement for en republikansk president. Det er snakk om ca. 0,5 % i beste fall som kunne vært blant folkemengden Græsvik kikker på.

Men så kommer det andre saklige forhold som demper det tallet. Svarte er i større grad deltidsarbeidere, og kveldsarbeidere, og har oftere vanskelig for å få barnepass. Der ryker en god del flere av de som kunne vært interessert i å dukke opp. 

Bare fra å se rent saklig på dette, basert på fakta om situasjonen – i steden for basert utelukkende på å se på hudfarge – nærmer vi oss 0 % som vi kunne realistisk forventet å se på dette arrangementet til Trump i denne delstaten denne kvelden, som har "brun" nok hud for Græsvik.

Så hva er egentlig poenget til Græsvik, utover å skulle antyde at grunnen til at det er så mange hvite i denne forsamlingen er et resultat av noe annet enn banale demografiske forhold, noe negativt og kritikkverdig?

Og er ikke denne passiv-aggressive kritikken ene og alene basert på hudfargen til denne forsamlingen?

Rasisme er å gjøre antagelser basert ene og alene på hudfarge eller etnisitet. Ergo bør Græsvik vurdere en gang til om det han skrev faktisk er rasistisk.

Uansett hvem han og dem er.

Nettavisen har kontaktet Fredrik Græsvik for å gi ham anledning til å svare på innlegget.