RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding
Sist oppdatert:

Skal vi utestenge sosiale avvikere fra arbeidsmarkedet?

Er en kvinnelig sjefs krenkelse over bagatellmessig sosial atferd viktigere enn å gi en mann arbeid?

Mange muslimer vil fortelle deg at det er av respekt at en mann ikke håndhilser på en kvinne, det motsatte av det mange får inntrykk av.
Mange muslimer vil fortelle deg at det er av respekt at en mann ikke håndhilser på en kvinne, det motsatte av det mange får inntrykk av. Foto: Colourbox

Norsk-somalieren Jama ble nektet intervju av en kvinnelig sjef ved Posten fordi han på forhånd varslet om at han hilser på kvinner kun verbalt. 

Jeg må innrømme at jeg som liberalt anlagt menneske synes saker som dette er vanskelig. 

Samfunnet skal strekke seg langt for å la alle holde på med sin egen kultur – derav sin egen tro – så lenge det ikke er til skade for andre. Det er det som er et liberalt demokrati.

Samtidig skurrer det når en persons atferd per definisjon er kjønnsdiskriminerende, at en behandler menn og kvinner forskjellig. I et liberalt demokrati skal alle individer behandles likt, uansett deres medfødte egenskaper.

Alle som mener at menn som ikke vil håndhilse på kvinner (men gi dem en alternativ hilsen) bør utelukkes fra arbeidsmarkedet – hva tenker dere om at staten Norge forskjellsbehandler menn og kvinner i opptak til forskjellige studieretninger vha. kjønnspoeng?

Det er i bunn og grunn akkurat det samme; kjønnsdiskriminerende forskjellsbehandling.

Mange muslimer vil fortelle deg at det er av respekt at en mann ikke håndhilser på en kvinne, det motsatte av det mange får inntrykk av. Med #metoo -skandalene i minnet synes jeg det er rart at man blir så paff av menn som rett og slett nekter å ta på kvinner de ikke er i et forhold med.

Det er mange muslimer, både menn og kvinner, som mener dette oppriktig, at det handler om respekt, akkurat som en del muslimske kvinner går med hijab for å respektere både seg selv ovenfor fremmede menn, og for å ev. respektere sin ektefelle. 

Man skal ikke langt tilbake i tid siden vestlige kvinner dekket seg til og skjulte deler av kroppen sin av akkurat samme grunn.

Så når en muslimsk mann forteller en kvinnelig sjef på forhånd at han følger en viss kulturell skikk mht. håndhilsing, og at det for ham ikke handler om at han ikke respekterer henne, så fremstår denne kvinnelige sjefen usikker på seg selv ved å ta dette ille opp.

Han vil hilse på henne på en annen måte enn vestlig kultur har som vane. Javel, er ikke det bare en bagatell? Who cares, liksom?

Nå har nok emokratiet, mediene og Generasjon Meg skylden for at alle skal lete med lupe etter krenkelse, men her er det faktisk snakk om å utestenge en person fra arbeidsmarkedet for måten de ønsker å hilse på.

Det finnes andre typer mennesker som sliter med sosiale normer og regler, som kan havne i samme felle. 

Ja, vi vet faktisk allerede at innadvendte mennesker som strever med det sosiale språket i større grad utestenges fra arbeid enn andre. Flinke, smarte, arbeidsomme – men sosialt keitete – blir vraket fordi de ikke "passer inn" sosialt. Tenk alle de flinke menneskene vi stenger ute fordi de ikke oppfyller våre krav til sosial atferd.

– Tenk at det finnes folk som ikke vil bli med på fredagspils! Oi, oi, oi. De kan vi neppe ansette.

Hvis en kvinne kom på intervju hos meg, og sa at hun hilste på menn på en alternativ måte, hadde jeg tenkt det var uvanlig, men hadde ikke brydd meg noe særlig med det. 

Hvis denne kvinnen hadde de egenskapene jeg så etter i en medarbeider, hvorfor skal jeg nekte henne jobb for å dyrke krenkelse hos meg selv? Er ikke det ganske egoistisk?

Det hadde kanskje vært annerledes dersom jobben handlet om å være i løpende kontakt med publikum; å nekte å håndhilse på 50 prosent av kundemassen i en jobb der det er naturlig å håndhilse er en non-starter.

Men å jobbe på Østlandsterminalen? Som servicemedarbeider på et kundesenter der man kun sitter i telefonen? Det finnes svært mange jobber hvor dette ikke er et reelt problem.

En må skille mellom sosial kontakt mellom medarbeidere, og sosial kontakt med kunder. Medarbeidere må kunne være rausere og imøtekommende ovenfor kolleger, enn man kan forvente at kunder skal være imøtekommende ovenfor medarbeidere.

Det er forskjell mellom en politidame med hijab og en regnskapsfører med hijab. Førstnevnte fungerer ikke pga. jobbens natur, mens sistnevnte bør fungere helt fint.

Ved å nekte denne somalieren jobb fordi sjefen blir krenket av å ikke bli håndhilst på, risikerer samfunnet at han ender opp på trygd, i utenforskap, og dyrker antipati mot samfunnet. 

Om vi – majoritetskulturen – er litt rausere, og inkluderer ham i arbeidslivet, kunne man utøvd mer innflytelse på ham, hvor han på sikt kanskje ville skjønt at det er i hans egen interesse å integrere seg bedre med samfunnets normer.

Når Jama nå blir avvist i døra selv om han prøvde å avklare sitt sosiale avvik på forhånd, kan han ende med å dyrke en følelse av å være et offer for majoritetskulturen, at han ikke passer inn, at samfunnet avviser ham.

Menneskets natur er ikke å drive med selvkritisk refleksjon, dessverre. Han kommer ikke til å tenke "aha, min kultur er avleggs, jeg legger den av meg omgående!" Det vet alle som har fulgt med littegrann i timen.

Hvis vi faktisk ønsker å integrere innvandrere og deres etterfølgere bedre i landet vårt, så må vi være rausere og tenke mer langsiktig – og ikke ty til krenkelse fra første stund.

Folk er mer tilbøyelig til å endre mening når man behandler dem med raushet. Jeg tror denne kvinnelige sjefen på Posten overlever å ikke kunne ta Jama i hånden.