RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

15 år på sosialhjelp

 

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm satte opp sosialhjelpsatsene med 91 kroner fra i fjor til i år. Foto: Ilja C. Hendel

Når noen lever på sosialhjelp i 15 år, er det en total svikt. Svaret er ikke mer sosialhjelp, men å hjelpe folk videre.

Norge har 303.100 uføre. Denne kommentaren handler ikke om dem.

Norge har også  708.000 alderspensjonister. Kommentaren handler ikke om dem heller.

Gruppen det er snakk om er de rundt 120.000 menneskene som mottar økonomisk stønad (sosialhjelp) for å sikre at de ikke sulter ihjel. De er fanget opp av samfunnets sikkerhetsnett.

Som det heter hos NAV: «Før du kan få økonomisk stønad må du ha vurdert alle andre muligheter til selvforsørgelse, som lønnsinntekter, trygderettigheter, sysselsettingstiltak, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter».

 Les om reglene her: Økonomisk stønad (sosialhjelp)

Sikkerhetsnettet er der for å hindre at folk lever i nød og hjelpe mennesker over kneika.

Lov om sosialhjelp sier at «stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen».

Det er altså ikke meningen at mennesker skal leve i årevis i sikkerhetsnettet. Enten er de uføre (og har krav på uføretrygd) eller så må de komme i arbeid eller annen aktivititet. Derfor er det en fallitterklæring for hele systemet at mennesker kan leve 10-15 år på sosialhjelp.

 

Faksimile: Dagsavisen

Dette mener også Gjeldsoffer-Allianse: - Noen må få gjort noe med det slappe systemet. Det er noe fundamentalt galt når folk kan gå på sosialstøtte i 10-15 år. Det er galt for samfunnet og det er galt for dem det gjelder, sider daglig leder Bengt Scheldt til Dagsavisen.

Å leve på sosialhjelp er blytungt. Det er kommunene som setter satsene, men staten har veiledende retningslinjer. For 2011 er satsen 5.288 kroner for en enslig mottaker - opp 91 kroner, eller 1,8 prosent fra året før.

Har  man et barn under fem år, får mottakeren 2.017 kroner ekstra, ifølge de veiledende satsene.

Dette skal ifølge Arbeidsdepartementet være nok til det daglige livsoppholdet - til mat, drikke, klær og sko, husholdningsartikler, hygiene, NRK-lisens, avis, telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter.

I praksis er selv de veiledende satsene så lave at mottakerne får det tøft. Bostøtte kommer riktignok i tillegg.

Men det verste er at satsene varierer enormt mellom kommunene, og enkelte kommuner har latt være å justere opp satsene i mange år.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har antallet på sosialhjelp steget fra 109.000 i 2008 til 119.000 i fjor. Over halvparten er under 40 år.

I utkantkommuner som Vardø, Hasvik, Gamvik og Lebesby er opptil 76 av 1.000 innbyggere på sosialhjelp.

Her ser du hvilke kommuner som har flest på sosialhjelp per 1.000 innbyggere.

Etter min oppfatning er det uverdig at enkelte kommuner sulteforer sosialhjelpmottakerne og bruker dem som sparetiltak på kommunebudsjettet. Vårt felles økonomiske sikkerhetsnett bør være en rettighet vi har mot velferdsstaten, ikke mot hver enkelt kommune.

Samtidig bør satsene opp på et realistisk nivå, slik at folk som faktisk trenger sosialhjelp, klarer seg.

Men sist, og ikke minst; det bør være en grense for hvor lenge man kan leve i sikkerhetsnettet. Etter et år, for eksempel, må det være mulig å si om vedkommende er ufør eller arbeidssøkende.

Når noen lever 15 år på sosialhjelp, er det bevis på et system som ikke fungerer.

Som Gjeldsoffer-Alliansen presist formulerte det:   Det er galt for samfunnet og det er galt for dem det gjelder