RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Åpne skolemålinger, bedre resultater

 

Øystein Djupedal overtok som kunnskapsminister da den norske skolen gjorde det dårligst. Fremgangen fortsatte under Bård Vegar Solhjell. Foto: Scanpix.

Norske elever gjør det bedre etter at de har begynt å øve på ting de gjorde dårlig. Dette viser at offentlige målinger er veien å gå.

De nye PISA-tallene bør en gang for alle legge død debatten om offentlige målinger av skolen.

Et bedre PISA-resultat viser først og fremst at vi har blitt bedre i det vi har øvd på, etter at målinger avslørte hvor dårlig situasjonen var.

Det er nemlig ikke færre private skoler som forklarer den norske fremgangen, men at den offentlige skolen har gjort noe med elendige resultater tidlig på 2000-tallet.

Enhver som har vært i en norsk førsteklasse vil erfare at lesing er satsingsområde nummer en. Og med øvelse kommer mestring: - Norske elever har gjort et kraftig hopp fremover i lesing, er konklusjonen fra den norske PISA-gruppen.

Det er ikke dårlige resultater og svartmaling i seg selv som skaper en bedre skole, men at skolen og elevene målbevist jobber med tingene de gjør dårlig. Og både elever, foreldre og lærere trenger kunnskap om egen skoles prestasjoner - og hvordan den norske skolen gjør det internasjonalt. I PISA-undersøkelsen deltar 65 land og man har målt 400.000 elever.

Utdanningsminister Kristin Halvorsen er med rette glad for at den nye PISA-undersøkelsen viser at norske skoleelever gjør det bedre, men hun tok over departementet etter at målingen var gjennomført.

 

Statsrådene Øystein Djupedal og Bård Vegar Solhjell var statsråder i perioden hvor norsk skole har gjort det bedre. Kilde: PISA.

Fremskrittet begynte under Øystein Djupedal og ble fullført under Bård Vegar Solhjell - som var statsråd frem til undersøkelsen ble gjennomført i 2009.

Så voldsom fremgang er det riktignok ikke snakk om, spesielt ikke i matematikk: - Norge oppnår 498 poeng i 2009 og går noe fram sammenliknet med 2003 (494 poeng) og 2006 (490 poeng). Framgangen er likevel ikke så stor at den er statistisk signifikant, og Norge ligger heller ikke signifikant over OECD-gjennomsnittet (496 poeng), heter det i oppsummeringen.

Også i naturfag scorer de norske elevene midt på treet, og langt bak land som Slovenia, Estland og Ungarn, for eksempel.

Et bedre PISA-resultat viser først og fremst at vi har blitt bedre i det vi har øvd på, etter at målinger avslørte hvor dårlig situasjonen var.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakker mot bedre vitende når hun forsøker å gjøre det til en diskusjon om private vrs. offentlige skoler, som intet har med dette å gjøre.

Norsk skole blir bedre når man  forholder seg til virkeligheten slik den er, og ikke slik man ønsker at den bør være.

Derfor er målinger og offentliggjøring fortsatt viktig.

.