RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Arveavgift er bare enda en ny skatt

Norske politikere sløser bort milliarder kroner hver år. Det vi minst trenger er økte skatter for å fortsette gildet.

SV-STORTINGSGRUPPEN: Disse vil ha 10 prosent skatt på arv i Norge.
SV-STORTINGSGRUPPEN: Disse vil ha 10 prosent skatt på arv i Norge. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

I forrige uke var jeg med på NRK Debatten i et program som handlet om offentlig sløsing. Blant eksemplene var den såkalte «gulldoen» til 300.000 kroner per kvadratmeter på Senja.

Slike eksempler er det dessverre mange av. Man bevilger titalls millioner kroner til stupetårn på Hamar og utkikkstårn på en rasteplass på noen jorder i Østfold, eller bygger ny stortingsgarasje og tunnel til flere milliarder kroner i Oslo.

Beviset er enkelt: Hadde de vært ute etter økt likhet, kunne de foreslått lavere skatter for normale inntekter i stedet for å skjerpe skattene for arvinger.

Det er viktig å ha i bakhodet når kravet om arveavgift kommer fra Rødt og SV: De snakker om ulikhet, men det de egentlig er ute etter er å øke skattene og gi mer penger til det offentlige.

Dette kom klart frem da partiets finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski i dag debatterte saken med Høyres Henrik Asheim. SV vil øke arveavgiften for å redusere ulikhet, men sier ingenting om å redusere andre skatter. I praksis foreslår man altså bare mer skatt.

Hør debatten: Rike blir rikere - SV vil ha ny arveavgift

En ting er at forslaget fra venstresiden garantert klinger dårlig hos de eldre som er kjernevelgerne Kristelig Folkeparti, som nå vurderer hvilken side av gjerdet man skal falle ned på.

Noe annet er at økt skatt gir enda mer penger til en allerede oppsvulmet offentlig sektor. Den årlige Sløseriprisen som Nettavisen deler ut sammen med Skattebetalerforeningen viser at miliarder av kroner sløses bort, og at politikerne ikke har evne til å avslutte prosjekter og stanse pengebruk de har satt i gang.

Beviset er enkelt: Hadde de vært ute etter økt likhet, kunne de foreslått lavere skatter for normale inntekter i stedet for å skjerpe skattene for arvinger.

I det store bildet er ikke ulikhet noe stort problem i Norge. Tvert imot er vi et av landene i verden med minst ulikhet, målt med den såkalte gini-koeffisienten. 

Fakta: Gini-koeffisient

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Måler ulikhet i inntekt eller formue. Uttrykker forskjellen på gjennomsnittsforskjellen, delt på to ganger gjennomsnittsverdien. Den varierer fra 0 til 1. Norge ligger rundt 0,25, og er blant landene i OECD som har mest likhet og minst fattigdom.

Norge har svært lav ulikhet, målt mot andre land, og slik har det vært i en årrekke.

OECDs tall viser at Norge ikke bare har lite ulikhet på inntekt og formue, vi ligger også på bunn i fattigdom. Det er altså få argumenter for å krisemaksimere ulikhet med norske briller. 

Verdensbankens tall viser det siste. Av 158 land, ligger Norge på 150. plass i inntektsulikhet

Derimot er det større forskjeller i formue mellom de som eier egen bolig, og de som ikke har nytt godt av boligprisoppgangen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 68-generasjonen har vært spesielt heldig med samfunnsutviklingen, viser analysen fra SSB.

Ved å trekke inn tall for reell formue (fra Kapitals 400 rikeste), kommer SSB ut med en kurve som viser at de aller rikeste ikke har fått mer av kaka - det er de 10 prosent rikeste som har økt sin andel av totalformuen.

DE VELSTÅENDE: Det er de 10 prosent mest velstående som har økt sin del av kaken - ikke de relativt få søkkrike.

De velstående har altså økt sin andel, men det er en aktør som virkelig har økt sin andel av totalformuen, og det er det offentlige.

Fra 2016 til 2018 har offentlig forvaltning økt sine netto fordringer fra 8.600 til 10.100 milliarder kroner. Den offentlige formuen kryper nå opp mot tre ganger landets «årsinntekt» - BNP.

OFFENTLIG PENGESEKK: Det offentlige tar stadig mer av samfunnskaken.


Hvert eneste år de siste 30 årene har det offentliges inntekter og kostnader vært godt over halvparten av alt vi produserer her i landet. 

Bare siden 2012 har det offentlige hatt overskudd på 1.300 milliarder kroner. Det betyr at det offentlige har hatt mer i skatter og andre inntekter enn man har brukt på tjenester til innbyggerne.

MILLIARDOVERSKUDD: Det offentlige tar inn godt over halvparten av de vi produserer her i landet - og h ar også hatt enorme overskudd til sparing.


Norge avviklet arveavgiften i 2014, men nå vil SV og Rødt gjeninnføre den. SVs forslag er et bunnfradrag på fem millioner kroner og ti prosents avgift på arv. Motstanderne vil innvende at arveavgiften er urettferdig fordi den eksempelvis rammer folk som arver barndomshjemmet, og som ikke har inntekt til å betale arveavgiften.

VG har på lederplass tatt til orde for å innføre arveavgiften for å bekjempe ulikhet.

Etter min mening er det et dårlig forslag hvis det ikke kombineres med to helt nødvendige tiltak:

■ Kutt i sløsing og offentlige kostnader

■ Reduksjon av andre skatter og avgifter

Ulikhet (som altså ikke er noe stort problem i Norge) kan bekjempes ved å flå de rike, men den kan også bekjempes ved å gi skattelette og andre ytelser til de som har lav inntekt og formue. 

Et forslag om å gjeninnføre arveavgiften uten å sette ned andre skatter, er egentlig bare et forslag om enda en ny skatt.

Konklusjon: Norge har svært lav inntektsulikhet, men større ulikheter i formue. Samtidig har vi en offentlig sektor som sløser milliardbeløp og som stadig spiser mer av samfunnskaka. Dersom vi vil gjøre noe med fordelingen, kan det være gode grunner for å sette ned skatten for folk med gjennomsnittlig inntekt. Det er derimot ingen grunn til å heve skattene for å gi mer penger til statskassen.

Hva mener du? Trenger Norge økt formueskatt og gjeninnføring av arveavgiften, eller er det rom for å kutte i offentlige kostnader?