RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Er bompenger en rettferdig skatt?

Over hele landet raser innbyggere mot bompenger. Men er det en rettferdig måte å kreve inn penger på?

BOMPENGE-DEBATT: Rådgiver Sirin Stav i Miljøpartiet De Grønne og Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i debatt om bompenger.
BOMPENGE-DEBATT: Rådgiver Sirin Stav i Miljøpartiet De Grønne og Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i debatt om bompenger. Foto: NRK (Dagsnytt18)

I år betaler vi for første gang inn over 10 milliarder kroner i bompenger, og nye bompengeprosjekter dukker opp over hele landet.

Mange steder er den lokale motstanden stor.

I Rogaland er nær 100.000 medlemmer i Facebook-gruppene «For vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger» og «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger» før bommene åpnes 1. oktober.

I Oslo er det stille før stormen, og nedtellingen har begynt til 1. mars når byen får 84 bomstasjoner og regner med å hente inn nesten fem milliarder kroner i året fra bilistene, hovedsaklig for å bygge ut kollektivtransporten.

Det er særlig to forhold som provoserer bilistene:

■ Pengene går til andre ting enn veiutbygging

■ Bompenger treffer urettferdig og lite målrettet

I går diskuterte jeg dette med Miljøpartiet De Grønnes rådgiver Sirin Stav hos NRK Dagsnytt18. Kjernespørsmålet er om bompenger er en rettferdig skatt.

FORURENSER BETALER: Sirin Stav i Miljøpartiet De Grønne legger vekt på prinsippet om at forurenser betaler, og at bompenger uansett er sosialt utjevnende.

Bakgrunnen var bloggen om at bompengene i Oslo kan fjerne køene, og dermed rydde unna kø for de velstående som har råd til å betale bompenger.

De Grønne-rådgiver Sirin Stav mener at det viktigste er at bompengene uansett er sosialt utjevnende, og at det er et bra prinsipp at forurenser betaler.

Du kan se innslaget her: Dagsnytt18 om bompenger

Blant de nær 14.000 av Nettavisens lesere som har svart på en undersøkelse, svarer 30 prosent at de vil kjøre mindre når bompengene kommer, mens 21 prosent svarer at de har råd til bompenger og er glade for mindre kø.

På tyve år er bompengene tidoblet til over 10 milliarder kroner i året her i Norge. Det er bompengeprosjekter over hele Norge, og bompengene kreves inn på veier, i bomringer, på ferjer og med lokal drivstoffavgift.

BOMPENGEKARTET: Her er bompengeprosjektene oppdatert til 30. april 2018.

I Oslo har Urbanet Analyse vurdert hvem som betale regningen i  bommene, og hvordan de nye bommene vil slå ut.

FORDELING: Urbanet Analyse har regnet på hvem som må betale bompengeregningen.

Konklusjonen er klar: Taperne er menn, familier med barn, personer med middels/høy inntekt, og de som kjører bil til jobb. Slik vil det fortsatt være.

- Analysen viser at det er 70 prosent større sjanse for at en mann passerer bomringen med bil enn at en kvinne gjør det, heter det i rapporten.

- Videre ser vi at forskjellene i bompassering mellom flerpersonhusholdningene og enslige er større i rushtiden enn utenfor rush.

Årsaken til at folk på vei til jobb betaler mer «skyldes blant annet at personer med høyere inntekt i større grad benytter bil på arbeidsreiser, mens personer med lav innbekt både i noe mindre grad er yrkesaktive, i tillegg til at denne gruppen i større grad reiser på arbeid med andre transportmidler enn bil».

Mange yrkesaktive med barn må betale mer når bomnettet blir tettere, fordi «de nye bomsnittene påvirker handle- og servicereiser og reiser foretatt for å følge/hente barn i barnehage og på skole i noe større grad enn dagens bomring».

INNTEKT SKILLER: Folk med lav inntekt kjører lite bil, og betaler derfor lite bompenger. Mens folk med middels og høy inntekt, vil kjøre oftere gjennom bompengestasjonene.

Så hva blir konklusjonen - er bompenger en rettferdig skatt?

Tilhengerne har rett i at bompenger er sosialt utjevnende, fordi folk med høyt utdannelse og god inntekt kjører oftere bil enn dem med lav inntekt.

Men bompengene treffer tilfeldig fordi alle må betale det samme, uansett om de har gode alternativer eller ikke. Dermed straffes også endel mennesker som har dårlig råd og som ikke har gode alternativer til bil.

Som grønn skatt er det fornuftig at forurenser betaler og økonomisk er det fornuftig at rushtrafikken er dyrest (siden den gjør veiutbyggingen dyrere for å ta unna toppene i trafikken).

Men igjen - er det riktig å ofre folk som faktisk må på jobb, og som kanskje må levere barn i barnehage og få en komplisert kabal til å gå opp i hverdagen?

Dessuten: Det er ikke bare de som kjører bil som har glede av at veiene finnes. Selv de mest innbitte bilmotstandere er glade for et godt veinett den dagen de trenge ambulanse eller en brannbil. Så vei er et offentlig fellesgode som vi normalt betaler over skatteseddelen.

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar har flere ganger ironisert over bompenger, og «gledet» seg over at de presser folk med dårlig rår ut av veien, slik at de rike slipper kø. Som gammel forsker på Transportøkonomisk Institutt vet Hegnar hva han snakker om.

For det er et faktum som forskerne faktisk er enige om: De nye bommene vil gi mindre trafikk og kanskje fjerne køene, slik at de som har råd til å betale også kommer fortere frem.

Hva mener du? Er bompenger en fornuftig måte å finansiere nye veier, og er det rettferdig eller urettferdig at bilister skal betale for sykkelveier og nye kollektivtilbud?