RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Er det synd på alle eldre?

 

Professor Frank Aarebrot har fått eldregeneralene på nakken. Foto: Kjell Herskedal, Scanpix.

Ikke alle er glad for å bli eldre, men er det synd på alle de gamle?

Et av valgkampens heteste temaer er eldreomsorg og sykehjem. Det er sterke følelser i sving når «eldregeneralene» svinger pisken over de som våger å ta et oppgjør med myten om at det er synd på alle eldre - for eksempel professor Frank Aarebrot, som selv er 64 år gammel.

Det hjelper ikke de fåtallige som har det vanskelig, at vi gjør hele gruppen av eldre til ofre

I debatten kan man få inntrykk av at de eldre ikke får sykehjemsplasser, eller at de må bo på dobbeltrom.

I virkeligheten er 93 prosent av plassene på norske aldershjem enerom, og bare 1/5 av kommunene mener at det er for vanskelig å få sykehjemsplass.

Dermed er vi til kjernen: De aller, aller fleste eldre har det bra. Mange har store formuer, reiser mye og har en bedre alderdom  enn noen generasjoner før dem.

Les også: Den store eldrebløffen

Det er altså liten grunn til å fremstille hele gruppen som ofre. Men det er heller ikke sant at det foregår et krafttak for eldreomsorgen over hele landet, slik noen politikere fremstiller det.

 
Ifølge Statistisk Sentralbyrå foregår det slett ingen storstilt bygging av sykehjem her i landet. Fra 2007 til nå har antallet plasser i institusjoner stått bom stille på 41.000.

Det er kanskje ikke så rart. Dagens 70-åringer ble født i 1941, og dagens aldershjem er stort sett fylt av personer født før 2. verdenskrig. Eldrebølgen som ble produsert av de store barnekullene etter krigen vil ikke velte over oss på mange år.

I grove tall er et norsk årskull på 60.000 personer. Dette holder seg nokså stabilt frem til man blir 65 år, men så faller flere fra.

Allerede 73 års-klassen er nede på 30.000 mennesker - noe som tilsvarer alle nordmenn fra 90 år og eldre.

Her kan du se oversikten: Norske årskull

De unormalt store årskullene er de som i dag er mellom 35 og 50 - og det er altså rundt 20 år til eldrebølgen virkelig skyller inn over den norske eldreomsorgen.

Årlig dør det drøyt 41.000 mennesker her i landet, de fleste av dem er naturlig nok gamle - oftest mellom 77 og 82 år.

Hva betyr dette? At mange bor hjemme og dør en naturlig død - uten å behøve sykehjemsplass. Men det er en situasjon som kan snu seg når eldrebølgen skyller inn, kombinert med at levealderen stadig øker.

Svært mange eldre har også god økonomi. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har gruppen fra 55 år og oppover største netto formue i gjennomsnitt, og de aller fleste over 67 år er gjeldfrie. Her er det viktig å huske at tallene er fra skatteligningen. Der er gjeldstallene nokså presise, mens reell formue ofte er 3-5 ganger høyere i virkeligheten (fordi man blant annet eier verdifulle og nedbetalte hus).

Her er tabellene: Formue og gjeld etter alder

Poenget mitt er ikke at alle eldre har det bra. Hvis en eldre pleietrengende må stå i kø, så er det en for mye.

Men det hjelper ikke de fåtallige som har det vanskelig, at vi gjør hele gruppen av eldre til ofre.

Det er nemlig ikke synd på alle eldre.