RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Er du helt syk?

Sykelønn er det eneste «spleiselaget» hvor den som spiser, slipper unna regningen.

SPLEISELAG: Arbeidsminister Anniken Hauglie har et spleiselag for sykmeldte, der en av deltakerne alltid slipper unna.
SPLEISELAG: Arbeidsminister Anniken Hauglie har et spleiselag for sykmeldte, der en av deltakerne alltid slipper unna.

Norske arbeidstakere har ingen grunn til å klage på sykelønnen. Den er i verdenstoppen, og betyr at svært mange faktisk tjener på å være syk hjemme fremfor å betale transport for å gå på jobb.

Men ordningen er ikke gratis. I praksis gir unødvendig høyt sykefravær lavere lønninger og høyere skatt, selv om velgerne ikke ser det.

«Spleiselaget» innebærer at staten og arbeidsgiveren deler regningen i første omgang, mens den ansatte slipper å betale fem øre. Med den nye digitale sykmeldingen slipper den ansatte til og med å levere meldingen personlig på papir.

Kort og godt: Det må koste noe å være sykmeldt for å få ned sykefraværet.

Det store bildet viser at man ikke får gjort noe med sykefraværet. År inn og år ut er rundt 6,5 prosent av arbeidstakerne borte fra jobb på grunn av sykdom. Psykiske lidelser og smerter i rygg og skulder er hyppige fraværsgrunner på legemeldt fravær.

STABILT: I snitt er norske arbeidstakere borte fra jobben hver 15. arbeidsdag. Sykefraværet ligger stabilt på rundt 6,5 prosent.

Skal vi tro statistikken, er Oslo-folk mye friskere enn folk flest. Og man blir sykere og sykere desto lengre nord i landet man bor.

  • Kvinner er vesentlig sykere enn menn, eldre er sykere enn yngre.
  • Folk som jobber i helse- og omsorgsyrker er de sykeste.
  • Og offentlig ansatte har mye høyere sykefravær enn privat ansatte.

Les mer:

Poenget er at forskjeller i sykefravær ikke bare skyldes forskjeller i helse, men også at sykefravær er mer akseptert i noen grupper enn i andre.

Kort og godt: Det må koste noe å være sykmeldt for å få ned sykefraværet.

Som økonomiprofessor Katrine Løken ved Norges Handelshøyskole sa det i et intervju med Dagens Næringsliv: - Vi får like mye betalt for å være hjemme som å være på jobb. Det gjør at incentivene for å jobbe er problematiske.

Dessverre er det tverrpolitisk frykt for å røre den hellige sykelønnen. Arbeiderpartiet sier rett ut at partier «er mot alle forslag som går ut på å svekke arbeidstakernes rett til sykelønn».

Det eneste stedet det kan være en liten bevegelse er fordelingen av regningen mellom bedriftene og NAV, og det er på høy tid. I dag tar arbeidsgiveren hele regningen for de 16 første arbeidsdagene. Deretter overtar staten (begrenset opp til en årslønn på 562.000 kroner).

Hva er effekten av disse ordningen?

Den ansatte har ingen økonomisk egeninteresse av å komme seg raskt tilbake på jobb.

Arbeidsgiveren kan gi blaffen når det har gått tre uker, og staten overtar regningen.

Nå foreslår to forskere fra Frischsenteret å endre systemet slik at arbeidsgiverne betaler alt bare de syv første dagene, men fortsetter å ta 20 prosent av regningen etterpå. Det er et godt forslag fordi det sikrer at arbeidsgiverne har et økonomisk press på å hjelpe de sykmeldte tilbake på jobb.

Men det beste forslaget er å gjøre sykelønn til et reelt spleiselag, der alle parter betaler noe. Det er urimelig at det er mer lønnsomt å være syk enn å jobbe. Og det er ulogisk at den som kan gjøre mest med sykefraværet og sin egen helse - nemlig den ansatte - slipper unna.

Mange velgere tror kanskje at dette er en gratis lunsj, men slik er det selvsagt ikke. Unødvendig høyt sykefravær betyr lavere lønninger og høyere skatter, så det er velgerne som får regningen, uansett.

En eller flere karensdager uten sykelønn vil åpenbart redusere korttidsfraværet. Det er heller ikke urimelig at arbeidstakerne for eksempel får 95 prosent av full lønn ved sykefravær. Poenget er at spleiselaget må være et reelt spleiselag der alle bidrar.

Hva mener du? Er det rimelig med 100 % lønn ved sykefravær, eller er det greit at også arbeidstakerne bidrar noe til spleiselaget?