RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Erna Solberg blir sittende

Statsminister Erna Solberg sitter tryggere enn Kristelig Folkepartis partileder Knut Arild Hareide.

SITTER TROLIG TRYGT: Uansett hvordan avstemningen i Kristelig Folkeparti går, vil ikke partileder Knut Arild Hareide få noe overbevisende støtte for å felle statsminister Erna Solberg.
SITTER TROLIG TRYGT: Uansett hvordan avstemningen i Kristelig Folkeparti går, vil ikke partileder Knut Arild Hareide få noe overbevisende støtte for å felle statsminister Erna Solberg. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

For en måned siden hadde Norge et stabilt styresett med en relativt trygg regjering. Den siste måneden er ro erstattet med kaos, takket være den opprivende og rotete maktkampen i Kristelig Folkeparti.

Nå er det valgt 99 «blå» delegater til det ekstraordinære landsmøtet på fredag. Hadde det vært opp til fylkeslagene, ville altså Kristelig Folkeparti banket på døren for å komme inn i Erna Solbergs borgerlige regjering.

Å tviholde på en hemmelig avstemning for å forsøke å snu delegater fra å bryte mandatet de ble valgt med, endrer ikke hovedbildet.

Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap. Den rikdommen en vinner ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden. (Salomos Ordspråk)

Knut Arild Hareide har ingen solid støtte i eget parti for å oppkonstruere en sak å felle regjeringen på, for å søke makt med Jonas Gahr Støre og en sentrum/venstre-regjering med støtte fra SV.

Langt inn i Arbeiderpartiet vil det være en skepsis mot en slik regjeringsdannelse, og velgerne vil ikke akseptere at noen få landsmøtedelegater fra et parti under sperregrensen skal kaste landet ut i et regjeringsdrama, med tilhørende økonomisk uro og ustabilitet.

Slik situasjonen nå ser ut, er det bare to reelle alternativer:

■ Den blå siden får flertall og KrF går inn i en borgerlig flertallsregjering.

■ Tvilerne og taperne går sammen og får flertall for KrF i opposisjon.

I begge situasjoner sitter Erna Solberg trygt videre som statsminister. 

De siste dagene har en stadig mer desperat partiledelse gang på gang sluppet lekkasjer om at Knut Arild Hareide vil trekke seg som partileder hvis han får flertall mot seg.

 «Hareide-kortet» er ikke spesielt godt etter den siste månedens svekkelse av partilederens autoritet. I de to mest sannsynlige utfallene er Knut Arild Hareide på kollisjonskurs med fylkeslagene. 

Og i Hareides foretrukne alternativ, har han resten av partiledelsen, ungdomspartiet og fylkeslagene mot seg.

Skulle Knut Arild Hareide vinne avstemningen på fredag knepent ved en kombinasjon av press, hemmelig avstemming og påvirkning av delegater, er partilederen uansett klart politisk svekket og uten reelt mandat til å felle regjeringen. Da blir det vanskelig å gjenoppstå som en samlende skikkelse i partiet.

STARTEN: Den opprivende konflikten i KrF startet med bokutgivelsen til Knut Arild Hareide.

At det er motsetninger mellom høyresiden og venstresiden i Kristelig Folkeparti, er ingen nyhet. Men alle partier har slike motsetninger. En partiledelses fremste oppgave er å bygge bro over konfliktene og holde partiet samlet.

I Kristelig Folkeparti har det motsatte skjedd. Latente konflikter er løftet frem i lyset og gjort dramatisk tydeligere. Fra utsiden ser det ut som om det er mer som splitter enn forener.

I ettertid er det lett å se hvor dårlig planlagt kampen om Kristelig Folkeparti var. Også overfor velgerne ville det vært mer fair å tone flagg før valget. 

Nå ble det en hasteprosess på en måned  om et historisk kursskifte, utløst av at partilederen tvilte seg frem til et standpunkt og skrev en bok med anbefalingen om å gå til venstre.

Med alle respekt for Knut Arild Hareides egne vurderinger: En slik sak burde vært mye bedre forankret gjennom lang tid, og vedtatt på et ordinært landsmøte hvor hele partiorganisasjonen og alle medlemmene først hadde vært med på prosessen, og fått bruke god tid på vurderingene.

Det sentrale spørsmålet er hvorfor Knut Arild Hareide, som har vært tvilende så lenge, plutselig ble skråsikker og fikk hastverk. Neste stortingsvalg er ikke før 2021 og Kristelig Folkeparti har etter partilederens eget utsagn fått mye igjen for å være på vippen. 

Hastverk er lastverk, Knut Arild Hareide!

Eller som det heter i Salomos Ordspråk: «.. hastverk (fører) bare til tap».

Hva mener du? Er det sannsynlig at Knut Arild Hareide kan fortsette som partileder etter splittelsen som nå er tydelig i Kristelig Folkeparti?