RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Fakta viser at NRK undergraver norske medier

Det statlige Medietilsynet hopper bukk over kritiske fakta når de «hvitvasker» den statlige milliardstøtten til NRK.

TALLENE DE IKKE BRUKER: Medietilsynet og direktør Mari Velsand brukte ikke tall som entydig viser at folk går til NRK når lokalavisene må ta betalt på nett.
TALLENE DE IKKE BRUKER: Medietilsynet og direktør Mari Velsand brukte ikke tall som entydig viser at folk går til NRK når lokalavisene må ta betalt på nett.

Den tvungne NRK-lisensen har økt fra 1,6 milliarder kroner i 1990 til nærmere 6,0 milliarder kroner i år.

Samtidig sliter private mediebedrifter med fallende annonseinntekter, og er tvunget til å ta betalt for nyhetene for å overleve.

Resultatet er enkelt å forutse:

* Nesten 60 prosent leser færre nyheter når lokalavisen innfører brukerbetaling.
* De fleste leserne går til andre nyhetskilder, som gratismediet NRK.

Dette er fakta som Medietilsynet glemmer når de «hvitvasker» NRK: - Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom NRKs tilbud på nett og betalingsvilje for digitale nyheter, hevder Medietilsynets direktør Mari Velsand.

Les mer: NRK bidrar positivt til mediemangfoldet - ingen vesentlig konkurransebegrensning for andre

Medietilsynet har rett i det ene, og åpenbart feil i det andre. Det fremgår også av faktaene de selv sitter på.

Det er rett - og en selvfølge - at NRK bidrar til mediemangfold. Det skulle bare mangle. Når de får bruke nær 6,0 milliarder kroner i året av våre penger, så kommer det selvsagt innhold ut av det. Men det sentrale spørsmålet er hvor mye innhold man kunne fått for samme milliardene fra lokalaviser og andre medier?

Dette kjernespørsmålet har man ikke stilt, og det kan heller ikke Medietilsynet svare på. Dermed er også konklusjonen ubrukelig som et råd for politikken fremover. Den danske regjeringen foreslår eksempelvis akkurat nå å kutte bevilgningene med 20 prosent til den danske statkringkasteren DR, og bruke noe av pengene på andre medier.

Det er åpenbart feil når Medietilsynet påstår at seks milliarder

offentlige kroner til NRK ikke påvirker konkurrentene. Påstanden er så ulogisk og urimelig at jeg dro litt til i interju med Klassekampen i dag.

Slakter NRK-rapport: - Vannet renner ikke oppover selv om fire forskere sier det.

Ved nøyere lesing av rapporten og underlaget går det fram at fakta viser noe annet, og at forskerne er atskillig mer moderate enn Medietilsynets gjengivelse.

I hovedrapporten fra Menon skriver forskerne rett ut: «Når inntektsgrunnlaget nå i større grad er vridd mot brukersiden for de kommersielle aktørene, vil konkurransen fra NRK i større grad påvirke inntektsgrunnlaget til de kommersielle aktørene direkte».

I klartekst: Avisene må ta betalt fra brukerne. NRK får seks milliarder og kan være gratis. Det kommer til å påvirke konkurransen mer og mer.

I klartekst: Avisene må ta betalt fra brukerne. NRK får seks milliarder og kan være gratis. Det kommer til å påvirke konkurransen mer og mer.

Menon sier rett ut at de ikke vet hvordan situasjonen ville vært uten NRK, og advarer mot at NRK kan gi større press på konkurrentene fremover selv uten økte bevilgninger.

- Når vi ser markedsutviklingen under ett, både i form av brukernes vridning mot nett og i form av vridning mot brukerbetaling, så har utviklingen ført til at et likt konkurransepress fra NRK har en sterkere effekt på konkurrentene enn tidligere, heter det i oppsummeringen.

Altså: Der Medietilsynet er bombastisk og «hvitvasker» NRK, er forskerne mer nyanserte og advarende.

Menons advarsel får støtte fra andre data fra Handelshøyskolen BI.

I en undersøkelse om digitalisering av lokal mediebruk  svarer nesten 60 prosent at de leser færre lokale nyheter etter at lokalavisen deres innførte brukerbetaling.

Disse funnene er logiske, åpenbare og stemmer med virkeligheten. Når man tar betalt for noe som var gratis, blir det mindre lesing.

Og da kommer det sentrale spørsmålet: Hva gjør de leserne som leser mindre på lokalavisene når de er tvunget til å betale?

Svar: De går til nasjonale nyhetsmedier - som NRK.no - og de går til NRKs lokale sendinger.

HIT GÅR DE: Leserne som går til andre medier enn lokalavisen, svarer nasjonale nettmedier (som NRK) og NRKs loakle sendinger på radio og fjernsyn, og NRKs lokale innhold på nett.

Poenget er ikke spesielt vanskelig å forstå: NRK får nesten 6,0 milliarder kroner i året fra offentlige midler, mens lokalavisene må ta  betalt fra brukerne for å overleve. En del av brukerne svarer med å forlate lokalavisene og gå til NRK.

Et annet poeng er hvordan økonomisk doping fra staten gjør at NRK også kan konkurrere med private aktører som må tjene sine penger selv i annonsemarkedet.

For å ta et eksempel: Hvis en leser går fra Nettavisen eller en annen nettavis til NRK, så tjener ikke NRK økonomisk på det. Men de private nettavisene taper inntekter likevel.

Forklaringen er enkel: De kommersielle aktørene lever delvis av å vise annonser til leserne. Og færre lesere betyr færre muligheter til å skape inntekter til å betale for journalistikken.

Hvor går de pengene? Gitt at annonsemarkedet er stabilt, så går annonsekronene til utenlandske konkurrenter som Google og Facebook. Der deler for øvrig NRK sitt innhold villig vekk.

Og dermed er galskapen komplett: Den norske staten bruker milliarder av skattebetalernes penger til å finansiere NRK. Det undergraver lokale medier, og bidrar til å bygge opp Facebook og Google - altså aktører som nesten ikke betaler fem øre i skatt i Norge.

Hva mener du? Er NRK en fordel eller ulempe for de andre mediebedriftene her i landet?