RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Født til skolevinnere

 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen står for en likhetsskole, men nye tall viser at skolen har store problemer med å få barn som kommer skjevt ut, på rett kjøl. Foto: Kunnskapsdepartementet.

Gjør du det først dårlig i 5. klasse, kan løpet være kjørt. Dersom ikke foreldrene har høyere utdannelse.

Norsk skole gjorde det bedre i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Det er bra, og kan tyde på at tiltakene hjelper.

Men nå kommer resultatene fra de nasjonale prøvene, og de viser at skolen har store problemer med å rette opp elever som kommer skjevt ut.

Faktisk er foreldrene viktigere:

- Årets nasjonale prøver viser at elevenes prøveresultater på åttende trinn har klar sammenheng med mestringsnivået de hadde på femte trinn. Elever med høyt utdannede foreldre forbedrer resultatet fra femte til åttende trinn i større grad enn øvrige elever, heter det i vurderingen.

Undersøkelsen føyer seg inn i andre som viser at den offentlige skolen slett ikke bygger ned ulikheter, men snarere reproduserer dem.

- Som for tidligere år er det en klar positiv sammenheng mellom prøveresultater og foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med høyere utdanning skårer i større grad på de øverste mestringsnivåene på alle prøvene enn øvrige elever, er konklusjonen fra Statistisk Sentralbyrå.

Etterhvert begynner vi å få ganske sammenfallende kunnskap om hva som skal til for å hjelpe barna til å gjøre det godt på skolen:

  • Barnehage har mye å si for norskkunnskaper, særlig for barn av innvandrerforeldre.
  • Hjelp til lesing hjemme er det viktigste foreldre kan gjøre for barna når de begynner på skolen.
  • Gode prestasjoner i norsk, engelsk og matte allerede i 5. klasse gir føringer for fremtiden.
  • Barn av foreldre med høyere utdannelse gjør det bedre enn barn av andre foreldre.

Så får diskusjonen gå om det er foreldrenes gener eller læringsmiljøet hjemme som er avgjørende. Kanskje er det begge deler, hvis man da ikke tror gener er smittsomt. For effekten blir enda større hvis et flertall av alle foreldrene på samme skole har høyere utdanning.

For skolepolitikerne må det være et tankekors at mange tiår med likhetsideologi ikke har gitt større resultater.

For foreldrene kan resultatene tjene som en påminning at de faktisk kan gjøre en stor forskjell for barna.

Eller for å svarepå Harald Eias spørsmål «født sånn eller blitt sånn»?

Født sånn, for å bli sånn.