RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Finnmark har ikke noe valg

Folkeavstemmingen i Finnmark er et spill for galleriet.

TØFF KAMP: Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) meklet i konflikten mellom  fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (til venstre) og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk fra Troms.
TØFF KAMP: Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) meklet i konflikten mellom  fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik (til venstre) og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk fra Troms. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

I dag går de 76.000 innbyggerne i Finnmark til stemmeurnene for å si sin mening om den vedtatte sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Det er vanskelig å se at avstemmingen ikke får større betydning enn en lokal meningsmåling. Finnmark er allerede i dag et befolkningsmessig minifylke, og det er umulig å tenke seg at Finnmark kan være en egen region.

Motstanden har vært sterkt lokalt, og det var en tøff kamp mellom Troms og Finnmark om makt, innflytelse og navnet på det nye fylket. Løsningen ble en assisterende fylkesrådmann hver (i Vadsø og Tromsø) og navnet blir Troms og Finnmark Fylkeskommune.

Da avtalen ble signert,gikk gruppelederen for Arbeiderpartiet i Vadsø kommunestyre, Wenche Pedersen, knallhardt ut mot sin egen fylkesordfører og kalte henne for «en nyttig idiot».

– Ragnhild Vassvik har jobbet godt tidligere i forhandlingene. Men hun har tydeligvis gitt seg helt i sluttspurten. Og nå føyer hun seg inn i rekken av nyttige idioter for Høyres sentraliseringspolitikk, sa Wenche Pedersen til Nordlys.

Sinnet og engasjementet vil nok få ny næring hvis det blir flertall mot sammenslåing i folkeavstemningen. Men utfallet er gitt etter alt å dømme, uansett om det skulle være et flertall som ikke ønsker det nye fylket i dagens folkeavstemning.

DET NYE KARTET: Slik blir de nye fylkene etter regionsreformen.

Når det er sagt, så er det gode argumenter mot «lappeteppet» som flertallet av Stortinget har landet på. Men det er en mager trøst for Finnmark.

Fylkets geografiske plassering gjør det umulig å tenke seg andre sammenslåingsalternativer enn minimum Troms.

Den lokale motstanden mot et sammenslått Troms og Finnmark bunner  i konflikt om hvor fylkesadministrasjonen og den politiske ledelsen skal holde til. Men den skyldes også frykt for lange avstander mellom folk flest og de som styrer tjenestetilbudet.

Troms og Finnmark får et samlet areal på 75.000 kvadratkilometer - mer enn fem ganger større enn Agder. Til sammenligning får det nye fylket i nord samlet snaut 245.000 innbyggere - under en fjerdedel av befolkningen i storfylket Østfold, Akershus og Buskerud.

Problemet med hestehandelen som har gitt den nye regionsreformen er at de nye fylkene spriker enormt i størrelse og geografiske forutsetninger, og det gjør det vanskelig å standardisere hvilke oppgaver som skal fordeles til regionene.

Alternativet for Finnmark ville neppe vært å stanse regionreformen, men kanskje oppnådd en spesiell administrativ løsning a la Svalbard eller Northern Territory i Australia - altså en enhet direkte underlagt staten i en spesialordning.

Uansett - kritikerne har rett i at det blir lange avstander fra maktsenteret i Tromsø. Med bil tar det 10-12 timer til ytterpunkter som Gamvik og Kirkenes, ifølge Google Maps. Til gjengjeld går det direktefly, og da tar det bare en drøy time fra Tromsø til Kirkenes.

LANGE AVSTANDER: Med bil må du regne med 12 timer til Gamvik og nær 11 timer til Kirkenes fra Tromsø.

Selv om det skulle være flertall i folkeavstemningen i Finnmark mot sammenslåing, så får det neppe noe å si. Stortinget har vedtatt regionreformen og de nye fylkene vil gjelde fra 2020.

Hovedpoenget er å lage nye fylkeskommuner som er store nok til både å ha kompetanse og kapasitet til å løse større oppgaver - og, som det heter: «..vil kunne fremme innbyggernes og næringslivets interesser overfor nasjonale myndigheter».

Finnmark er noe for seg selv, og vil gå på tvers av dette. Men et fylke med bare 76.000 innbyggerne vil ikke kunne løse de oppgavene samtlige fylker er tiltenkt. Alternativet til sammenslåing er å bli satt under statlig administrasjon. Finnmark har ikke noe valg.

Hva mener du? Bør de drøyt 75.000 innbyggerne få bestemme selv, eller bør det være opp til Stortinget hvordan fylkene skal inndeles?