RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Fjern små og dårlige kommuner

 

Senterpartiets Liv Signe Navarsete er kommunalminister. Noen som tror hun vil være en pådriver for å tvinge kommunene sammen? Foto: Scanpix/Statsministerens Kontor.

Svært få tror det er lurt å dele opp Norge i 431 kommuner, så hvorfor tør ikke politikere gjennomføre tvang?

Mange aviser har hatt oversikt over hvordan blå kommuner gjør det i forhold til rødgrønne kommuner.

Fortsatt later politikerne, både lokalt og nasjonalt, som om de gjør noe med størrelsen på kommunene. Men ingen ting skjer.

Forskjellene er små og ofte overraskende. Men det er fordi journalistene ikke ser på det som virkelig forklarer bildet - nemlig ulikheten mellom små og store kommuner.

Dette underbygges av Forbrukerrådet, som har testet kommunenes servicenivå.

Alle undersøkelser siden 2005 gir samme bildet: «De to viktigste funnene er at det er størrelsen som teller, ikke hvilket parti som styrer», konkluderer Forbrukerrådet.

- De med over 50.000 innbyggere, gjør det aller best i kommunetestene. Dernest kommer de nest største, med mellom 20- og 50.000 innbyggere, og slik følger testresultatene kommunestørrelsen helt ned til gruppen av de minste kommunene, de med under 2.000 innbyggere, som gjør det aller dårligst, skriver Forbrukerrådet.

Dersom undersøkelsen stemmer, spiller det altså liten rolle hva du stemmer i kommunevalget på mandag.

Det viktigste valget du kan gjøre, er å stemme for kommunesammenslåinger.

En kikk på kartet viser hvor små kommuner Norge har:

  • I gjennomsnitt har kommunene 11.443 innbyggere.
  • Men den vanlige kommunen (median) har 4.570 innbyggere.
  • Bare 13 kommuner har over 50.000 innbyggere.

Vi har altså valgt å dele opp et lite land i bittesmå enheter. Samtidig viser tallene at jo mindre kommunene er, desto dårligere service gir de til innbyggerne. Og den sammenhengen er nesten helt entydig.

Hos Statistisk Sentralbyrå kan man teste denne hypotesen i statistikkbanken KOSTRA. Der kan man eksempelvis se hvilke kommuner som har størst byråkrati i forhold tjenestetilbudet.

Som ventet er de minst byråkratiske kommunene byer som Porsgrunn, Eigersund og Arendal, hvor under fem prosent av kommunens lønnsbudsjett går til administrasjon.

I motsatt ende kommer småkommuner som Bjarkøy, Rømskog, Utsira og Røst - hvor byråkratiet spiser 20 prosent av lønnsbudsjettet.

Det paradoksale er at innbyggerne i slike småkommuner likevel stemmer for å beholde et dyrt rådhus og en kostbar administrasjon - heller enn å slå seg sammen med nabokommunen.

Les også denne bloggen: Hvem skal betale, Haga?

Mandag skal innbyggerne i Aust-Agder og Vest-Agder stemme over et forslag om å slå sammen fylkene. Sett utenfra virker det som åpenbart fornuftig. Kristiansand ligger omtrent midt i fylket, og er også den naturlige reiseveien til Setesdal, som i dag tilhører Aust-Agder).

Meningsmålingene tyder på klart flertall for sammenslåing blant innbyggerne på Agder, men det hjelper ikke hvis det er flertall mot i Aust-Agder.

En lignende historie fikk vi i Valdres. Ordførerne i Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Østre Slidre ønsket folkeavstemming for å slå sammen kommunene for å skape en levedyktig fremtid for Valdres - med Fagernes som naturlig sentrum for en kommune med 15.000 innbyggere.

Det ble klart ja i Nord-Aurdal (hvor Fagernes ligger) og like klart nei i de tre småkommunen rundt.

Dermed ble sammenslåingen skrinlagt.

Fortsatt later politikerne, både lokalt og nasjonalt, som om de gjør noe med størrelsen på kommunene.

Men ingen ting skjer.