Basert på tall fra Valutaregisteret hos Skatteetaten har Human Rights Service fått frem opplysninger om at privatpersoner har overført en halv milliard kroner til Somalia i 2017 - over 140 millioner kroner mer enn året før.
Les saken: Pengeskandalen: En halv milliard overført til Somalia av privatpersoner - i 2017.
Tidligere justisminister og Frp-politiker Per-Willy Amundsen slår alarm på Facebook, og hevder at «Human Rights Service (HRS) har sannsynliggjort omfattende penge- og oppholdsfusk blant innvandrere, men det interesserer ikke gammelmedia».
Nettavisen er riktignok 23 år, men kvalifiserer nok ikke til å bli kalt gammelmedia. Vi har skrevet om slike overføringer til utlandet mange ganger - blant annet i denne artikkelen - da summen var over to milliarder kroner i overføringer til utlandet.
- Det har vært en klar økning av overføring av penger siden 2014. Den største endringen er overføring til Somalia. Bakgrunnen til dette er at det i 2015 kom flere rapportører til Valutaregisteret, sa senior kommunikasjonsrådgiver Thomas Aleksander Ege i Skatteetaten til Nettavisen.
Det var i 2016, og overføringene har altså fortsett å stige. Det skrev NTB i fjor, hvor de siterte Aftenposten. Artikkelen som gikk til alle norske «gammelmedier», slo fast at «innvandrergrupper med lav lønn sender mest penger til hjemlandet».
Det er mulig at Per-Willy Amundsen er overrasket over at fattige somaliere i Norge sender penger hjem til enda fattigere slektninger i Somalia, eller til somaliske flyktninger i Djibouti, Kenya og Etiopia.
Men er det egentlig overraskende?
Etter min mening nei er det ikke overraskende i det hele tatt.
Alle som har lest om norsk utvandring til USA vet at mange sendte penger hjem til slektningene i gamlelandet. Så vanlig er dette at FNs utviklingsprogram i tidligere rapporter har skrevet at migrasjon og gjestearbeid er en av de mest effektive måter for utvikling.
Sett deg selv i deres sted: Hvis du hadde flyktet fra Norge under krig, og fått bedre økonomi der du fikk asyl - ville du brukt pengene på deg selv, eller sendt så mye du klarer til å hjelpe slektningene?At somaliere i Norge sender 500 millioner kroner tilbake til Somalia og nabolandene til det krigsherjede landet, viser bare et stort paradoks:
■ Mange somalske flyktninger i Norge inngår i gruppen vi definerer som fattige, og har barn som vokser opp i norsk fattigdom.
■ Men de er selvsagt mye mer velstående enn deres slektninger i Somalia.
■ Når fattige i Norge sender penger hjem til enda fattigere i Somalia så øker det forskjellene i Norge, samtidig som det reduserer forskjellene i verden.
HRS antyder at gruppen som sender penger til Djibouti og Kenya egentlig ikke er flyktninger fra Somalia, men at de kommer fra nabolandene. «Beviset» er at 200 millioner er sendt til nabolandene, og ikke til Somalia.
Om teorien er riktig eller ei, er umulig å si.
En like plausibel forklaring er at de 200 millionene går til andre somaliske flyktninger - altså familiemedlemmer som bor i nabolandene. Kenya har eksempelvis enorme flyktningeleire.
Men det HRS og Per-Willy Amundsen har rett i, er at det er et norsk problem at sosiale støtteordninger og trygd ikke kommer fattige barn i Norge til gode, men at en stor del av pengene sluses videre til slektninger i utlandet.
HRS har regnet på utbetalingen i forhold til gruppen som oppholder seg i Norge:
Går vi til den totale gruppen 25-66 år har hver somalier (altså uavhengig av om du er sysselsatt eller ikke) sendt i underkant av 27.000 kroner til Somalia i 2017. For pakistanere er beløpet samme år ca. 22.500 kroner og for afghanere i overkant av 20.000 kroner, heter det på nettstedet.
Med andre ord sender noen av «de fattigste» blant oss store summer til hjemlandet, samtidig med at Norge bruker milliarder på milliarder på ulike «integreringstiltak», legger HRS til.
Dilemmaet gjelder ikke bare offentlig støtte til flyktninger, men også til alle andre som mottar sosialhjelp. Så lenge de får penger, får de også frihet til å bruke pengene som de vil - for eksempel til rus.
Hva er svaret på dette dilemmaet, gitt at man ønsker å finne tiltak som løfter barn ut av fattig oppvekst sett med norske øyne?
Det åpenbare svaret er å tilby tjenester, heller enn pengeoverføringer. Gratis barnehage, fri tilgang til aktivitetsordning på skolen og offentlig støtte til fritidsaktiviteter kan ikke eksporteres, men kommer barn som vokser opp i norsk fattigdom til gode.
En liten trøst til Per-Willy Amundsen helt på tampen: Gitt at hoveddelen av de 500 millioner kronene er sendt til fattige slektninger i Somalia, så er det trolig den mest effektive utviklingshjelpen fra Norge noensinne.
Hva mener du? Er det forståelig at flyktninger i Norge sender penger hjem til enda fattigere slektninger i hjemlandet?