RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Giske trodde han har noe å si

 

Næringsminister Trond Giske trodde han hadde noe han skulle ha sagt, og fikk bekjed om å holde fingrene fra fatet av statsminister Jens Stoltenberg.

Næringsminister Trond Giske tror han har noe han skal ha sagt i Telenor, hvor han er majoritetseier.

Denne bloggen handler ikke om det er lurt av A-pressen å selge TV 2 til danske Egmont.  Det har sine naturlig årsaker; Nettavisen er eid av både Egmont og A-pressen og har vært søsterselskap til TV 2 i flere år.

Regjeringen har makt til å stanse Telenor, men har bestemt seg for ikke å bruke makten

Derimot hander bloggen om en næringsminister som tror han har innflytelse, og om en statsminister som klart sier fra at det har han ikke.

Slik er nemlig den norske modellen for statlig eierstyring anno 2012.

Politikerne har jamret seg over Telenor helt siden selskapet ble børsnotert og gamle Televerket kastet på den historiske skraphaugen.

Men millionlønninger, gyldne lederopsjoner og påstått uetisk handel i uland til side - politikerne jamrer for hele verden, men er med på ferden, som det heter i Peer Gynt.

I salget av TV 2 til Danmark stemte Telenor for, mens eieren sa nei.

Næringsdepartementet og næringsminister Trond Giske eier nemlig 54 prosent av Telenor, og har makt til å velge styre og ansette direktør.

Men det hjelper lite når statsministeren lytter på LO-leder Roar Flåthen og Telenor-styreformann Harald Norvik, og gir Trond Giske beskjed om å holde fingrene fra fatet.

Giske mener at nasjonalt eierskap er viktig, og at medieselskapet TV 2 er noe annet enn en pølsebod. Derfor gikk han kraftig imot å selge en av landets største mediebedrifter til utlandet. Giske sier han ikke har møtt en eneste rødgrønn politiker som mener noe annet. Det er sikkert riktig.

Men til tross for at de helst ville stoppet salget, så lar de være. Regjeringen har makt til å stanse Telenor, men har bestemt seg for ikke å bruke makten.

Det store spørsmålet er hva man da skal med statlig eierskap.

For å ta et eksempel i andre enden av skalaen - skipsreder John Fredriksen og tankrederiet Frontline. Til tross for at Fredriksens Kypros-selskap kun eier en tredjedel, så styrer han rederiet med jernhånd. Dersom en direktør hadde bestemt seg for å selge 10 tankskip bak «Storeulvs» rygg, ville vedkommende ganske snart begynt å lese Aftenposten bakfra.

Slik utøves eiermakt i private sirkler.

På Stortinget er man skeptisk til statlig detaljstyring, fordi det fort går politikk inn i selskapsstyringen. Derfor er det stort sett mye styr og lite styring når ulike politikere hyler opp om millionfallskjermer og gyldne opsjonsavtaler. Det er mye skrik og lite ull, og det vet direktørene og styrene.

Slik utøves eiermakt i statlige sirkler.

LO-leder Roar Flåthen er irritert over at Giske først kom ordentlig på banen når saken var avgjort. Den kritikken har noe for seg, og den deles også av Elizabeth Hartmann som sier at «han mener mye, altfor sent».

Egmont er en god og langsiktig medieeier, med en betydelig kapitalbase og eierskap i en rekke land:

  • A-pressen selger TV 2 for å konsentrere seg om kjernevirksomheten lokalaviser og nettaviser.
  • Telenor  vil selge A-pressen for å konsentrere seg om distribusjon, og ikke innholdsproduksjon.

Begge deler er forståelig.

Det som ikke er like forståelig er hvorfor staten eier 54 % av et selskap man knapt vil ta i med silkehansker, og hvorfor næringsminister Trond Giske kastet seg inn i siste runde i en sak han var dømt til å tape.