*Nettavisen* Nyheter.

Gro Harlem Brundtland og felles sannheter

GRO HARLEM BRUNDTLAND: Frykter for demokratiet hvis sosiale medier er en søppelkasse der alvorlige, feilaktige ting får stå uimotsagt.

Tidligere statsminister og Arbeiderparti-leder Gro Harlem Brundtland er redd for å miste kontrollen over hva folk blir fortalt.

11.01.19 10:17

Internett og sosiale kanaler er en større frykt enn lavere valgdeltakelse for den tidligere Ap-toppen.

- Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt. Vi har ikke oversikt over hva slags feilinformasjon som spres, uttalte Gro Harlem Brundtland i et større intervju med Dagsavisen på lørdag.

Klikk på bildet for å forstørre.

FAKSIMILE: Dagsavisen lørdag 15. desember 2018

I intervjuet trekker Harlem Brundtland linjene tilbake til tiden med færre medier.

- Store og viktige stortingsdebatter ble dekket på radioen. Nyheter som var viktige ble rapportert om i avisa, og da ble det reelle innholdet i det politierne sa gjengitt. Og så leste og hørte folk det samme. Det var en felles arena, sier hun til Dagsavisen (bak betalingsmur).

- Det mest beklagelige med dette intervjuet, er at Dagsavisen har lagt det bak betalingsmur. Men det er kanskje gjort for å skjerme flest mulig lesere for Gro Harlem Brundtland, kommenterer Henrik Sundt på Document.no.

På sosiale medier går debatten høyt. Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde skriver på Facebook at intervjuet er skremmende lesning, og at Gro Harlem Brundtland ønsker at myndighetene får kontroll over sosiale medier.

Nå er det neppe et statlig sannhetsministerium Gro Harlem Brundtland ønsker seg, men det er farlig å snakke om et "vi" som skal kontrollere hva folk blir fortalt.

Noe er sant eller ikke sant, men det betyr ikke at flertallet har rett i sine forestillinger eller fordommer. Verken topp-politikerne eller massemediene har noen rett til å definere for resten av befolkningen hva som er riktig og viktig.

Tvert imot finnes det gode historiske eksempler på at folket trosset både politikere og medier. Det kanskje mest kjente er EF-avstemmingen i 1972, da både mediene og det politiske etablissementet ønsket medlemskap, mens flertallet var imot. Den gang fantes ikke sosiale medier.

Gro Harlem Brundtland har rett i at manipulerende spredning av falske påstander er en trussel mot det opplyste demokratiet. Men det viktigste bolverket er ikke at en elite av politikere og andre skal definere hva folk flest skal få vite. I en rekke saker er nettopp press og deling av opplysninger på sosiale medier et viktig korrektiv til både mediene og politikerne.

På den annen side finnes også mange eksempler på spredning av konspirasjonsteorier og "sannheter" fra nettsider som utgir seg for å være nøytrale, men som egentlig driver med agitasjon uten faktakontroll.

Norge har en åpen debatt om innvandring og integrering, og der har sosiale medier spilt en rolle for å løfte frem alternative synspunkter. I dag har vi en debatt om dette feltet som er krass, men faktabasert. Det har gjort det norske demokratiet bedre

I Sverige var mediene og politikerne lenge enige om å legge lokk på debatten. Denne vegringen har nå skapt en politisk situasjon hvor landet ikke klarer å velge regjering, og der en femtedel av velgerne blir utdefinert.

Etter min oppfatning er det en styrke for demokratiet at mange kommer til orde, men det er ingen fribillett for å spre usannheter innpakket som fakta.

Hva mener du? Er det en fare at det ikke lenger finnes kontroll med hva folk flest skal få vite?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag