RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Her er det nesten normalt å være ufør

I enkelte kommuner går en av fem på uføretrygd.

ENORME UTBETALINGER: NAV deler ut nær 90 milliarder kroner i året i uføretrygd. NAV-direktør Sigrun Vågeng må se store forskjeller fra kommune til kommune.
ENORME UTBETALINGER: NAV deler ut nær 90 milliarder kroner i året i uføretrygd. NAV-direktør Sigrun Vågeng må se store forskjeller fra kommune til kommune. Foto: Jan Richard Kjelstrup (ASD)

Dersom du tror at folkehelsen er noenlunde likt fordelt mellom kommuner, tar du feil. I hvert fall hvis vi skal tro på statistikken for uføretrygd.

Samfunnet bruker store summer på uføretrygd. Ved utgangen av første kvartal var det nær 330.000 mottakere av uføretrygd her i landet. Det er like mange som alle innbyggere i Troms, Finnmark og halve Nordland.

I storbyene er det relativt få på uføretrygd, mens tallet stiger drastisk når man kommer ut på landet.

Det mest påfallende er likevel de enorme forskjellene fra kommune til kommune. Landets største kommune - Oslo - er bare 5,3 prosent uføretrygdet - mens Ballangen i Nordland har 22,2 prosent på uføretrygd.

Snittet i Norge er 9,7 prosent, og kostnadene for 2018 er anslått til 86,5 milliarder kroner i uføreytelser over folketrygden.

La oss leke med noen tall, og forutsette at en ufør får omtrent like mye i trygd over hele landet:

* Hvis hele landet var som Oslo, ville vi spart rundt 40 milliarder kroner i året.

* Men dersom Ballangen ble normalen, ville det kostet oss 110 milliarder ekstra i året.

Her kan du se tallene for din kommune (trykk på illustrasjonen):

Tabellene viser store - og delvis uforklarlige - forskjeller fra bydel til bydel, og mellom temmelige like kommuner.

Her kan du lese mer: Folketrygdens ytelser

Når man ser på tallene kommune for kommune, blir bildet klarere. I storbyene er det relativt få på uføretrygd, mens tallet stiger drastisk når man kommer ut på landet.

Det skyldes delvis at disse kommunene har en eldre befolkning, men bare delvis. Selv når man justerer for dette, har eksempelvis Hedmarks-kommuner som Grue, Åsnes, Våler og Nord-Odal høy såkalt aldersstandardisert uføregrad.

Forskning har vist at sykefravær er «smittsomt». Samtidig har noen kommuner mange uføre - mens nokså like kommuner har få uføre. En mulig årsak til begge deler er at den sosiale aksepten for å gå på trygd øker hvis «alle andre» gjør det.

Vi har også sett at flere blir uføre når hjørnestensbedriften går konkurs og den økonomiske fremtiden blir usikker. I slike tilfeller er det mer lønnsomt for den enkelte å bli ufør enn å gå arbeidsledig i mange år.

Hvor mye man får i uføretrygd, avhenger av hvilken inntekt man har hatt tidligere. Maksimal sats er 66 prosent av 6 G, eller rundt 384.000 kroner i årslønn.

Poenget med disse tallene er at det blir tydelig hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt det er å få ned variasjonen mellom kommune, og lære av de beste.

Når vi bruker milliarder unødvendig på uføretrygd, så koster det ikke bare samfunnet milliarder vi kunne brukt på noe annet. Verre er at vi går glipp av arbeidskraft som kunne bidratt til et bedre liv for oss alle - inkludert de som er uføre, men som kunne hatt en tilrettelagt jobb.

Hva mener du? Er du overrasket over at enkelte kommuner har en av fem i yrkesaktiv alder på uføretrygd? Og hva kan gjøres?