RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Hev barnetrygden, men gjør den skattepliktig

Å øke barnetrygden for alle er en ekstremt dyr måte å løfte de fattige familiene.

SKATTELEGG BARNETRYGDEN: Kristelig Folkeparti har tidligere vurdert å øke barnetrygden, men gjøre den skattepliktig. Det er et godt forslag.
SKATTELEGG BARNETRYGDEN: Kristelig Folkeparti har tidligere vurdert å øke barnetrygden, men gjøre den skattepliktig. Det er et godt forslag. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Hvert år betaler staten ut rundt 15 milliarder kroner i barnetrygd. Ordningen gir nøyaktig det samme for alle - uansett om man er fattig eller mangemilliardær.

Barnetrygd er også en av trygdeordningene som «lekker» mest ut av landet. I 2015 var barnetrygd, ifølge Statistisk sentralbyrå, den nest vanligste ytelsen mottatt i utlandet. 

Rundt 12.500 fikk barnetrygd utenfor landets grenser.

- I 2015 var den vanligst blant innvandrere (42 prosent) eller personer som ikke hadde vært registrert bosatt i Norge (39 prosent). Kun 16 prosent av mottakerne var uten innvandringsbakgrunn, skriver SSB.

Les mer: Flest med alderspensjon og barnetrygd i utlandet

I over 20 år har Stortinget «fryst» barnetrygden. I realverdi har den falt fra nesten 1.500 kroner i måneden til 970 kroner per barn. 

Årsaken er enkel: Barnetrygden er en kostbar og universell ordning, som går til alle - uansett om de trenger pengene eller ei. Barnetrygden er lik uansett om foreldrene er fattige eller milliardærer.

Både SV og Kristelig Folkeparti vil heve barnetrygden, og nå blir Høyre og Arbeiderpartiet utfordret på det samme. I gårsdagens NRK Debatten formulerte både statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre seg diplomatisk, men ingen av dem gikk inn for å heve barnetrygden generelt.

BARNETRYGD: Både Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg var tvilsomme til å heve barnetrygden, da de ble utspurt av Fredrik Solvang i NRK Debatten.

I SVs program heter det at partiet «vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom (..) Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom».

Senterpartiet har også mye penger å bevilge, og dette er forslaget i deres program: «Øke barnetrygden for å styrke barnefamilienes økonomi, samt motarbeide forslag om å skattlegge disse målrettede ordningene».

Og Rødt vil doble barnetrygden, for senere å justere den opp med prisøkningen hver eneste år.

STÅR STILLE: Barnetrygden er på 970 kroner per barn. Satsen har stått stille i 21 år.

I årets statsbudsjett er barnetrygden på 15,1 milliarder kroner. En dobling koster altså rundt 15 milliarder. Ifølge budsjettnotatet er det drøyt 1,1 millioner barn som har rett på barnetrygd, og rundt 680.000 stønadsmottakere. Hvis vi regner med at 98.000 barn vokser opp i barnefattigdom, er det altså mer enn ti ganger flere barn i ordningen.

Kristelig Folkepartis forslag er følgende: «KrF vil at barnetrygden økes betydelig for alle, men skattlegges. På denne måten vil de med lave inntekter og lav skatteprosent sitte igjen med mer enn i dag, mens de som har høy inntekt og betaler mye skatt vil få noe mindre totalt sett. Ordningen vil med dette i større grad virke sosialt utjevnende».

Også Fremskrittspartiet vil øke barnetrygden, men samtidig skattlegge den.

Problemet med å heve barnetrygden for å hjelpe de fattige familiene, er at det er som å skyte med hagle på en blink. En dobling av barnetrygden vil koste 20 milliarder kroner i året, men bare en bitte liten andel av disse pengene vil gå til de fattige familiene. 

Resten vil gå til familier med god økonomi, og endel vil «lekke» til utlandet. Sånn sett kan både millionærer og folk ut utlandet juble over forslaget til Senterpartiet og Rødt.

HAGLE PÅ BLINK: Over 1,1 millioner barn utløser barnetrygd, men under 100.000 av dem lever i barnefattigdom. Å heve barnetrygden er altså uhyre lite treffsikkert.

Så hvis man først skal øke barnetrygden for å avhjelpe barnefattigdom, er Kristelig Folkepartis løsning den billigste og mest treffsikre. I snitt betaler nordmenn rundt 30 prosent av lønnen i skatt. En økt barnetrygd med 10 milliarder, vil altså gi tre milliarder tilbake til statskasse i runde tall.

Samtidig vil det virke omfordelende: De høytlønte kommer ikke dårlig ut, mens de fattige familiene beholder så godt som hele økningen (siden de ikke betaler særlig med inntektsskatt uansett).

Dette er for øvrig også rådet fra Fagrådet for sosial ulikhet i helse til Helsedirektoratet. De foreslår å heve barnetrygden i arbeidet mot barnefattigdom, ifølge et intervju med P4.

- En kritikk mot barnetrygda er at den ikke er målrettet nok, men vi anbefaler å skattlegge den som inntekt. Da målrettes den på en fin måte, sier NTNU-professor Steinar Krokstad, som er medlem i Fagrådet.

Hva mener du? Er økt barnetrygd et godt forslag, eller koster det mer enn det smaker?