RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Hun ble gruppevoldtatt i nesten seks timer. Nå gir uetiske nettsteder henne en ny belastning.

Nettavisen lar være å navngi mennene for å beskytte gjengvoldtekts-offeret mot å bli gjenkjent.

ANONYME: Årsaken til at mediene anonymiserer voldtektsmenn er ofte hensynet til at offeret ikke skal bli gjenkjent.
ANONYME: Årsaken til at mediene anonymiserer voldtektsmenn er ofte hensynet til at offeret ikke skal bli gjenkjent. Foto: Montasje (Nettavisen)

I helgen hadde Nettavisen et rystende intervju med den nå 19-årige «Stine» som fortalte hvordan hun ble dopet ned og voldtatt av fire menn.

- Jeg skammer meg over at jeg kom i den situasjonen og over at jeg hadde venner som kunne gjøre noe slikt. Jeg kommer til å gå med denne smerten resten av livet, sa «Stine» til Nettavisen.

Offeret tok belastningen med å fortelle sin historie, mens gjerningsmennene forblir anonyme. Hvorfor kan ikke Nettavisen fortelle hva de heter, blir vi spurt på nett.

Svaret er enkelt: Det er etter offerets ønske vi ikke bare anonymiserte henne, men også gjerningsmennene. Forklaringen er at en navngiving av voldtektsmennene kunne bidratt til at også offeret ble gjenkjent. 

Derimot finner vi at det er uetisk å utsette et offer for en så alvorlig gjengvoldtekt for det nye overgrepet det ville være å bidra til at hun blir identifisert ytterligere mot sitt utrykkelige ønske.

Dette er helt vanlig presseetikk - vi ønsker ikke å gjøre belastningen verre for et voldtektsoffer enn de allerede er.

Selv tre år etter hendelsen er tenåringsjenta fortsatt tydelig preget: - Det går ikke så bra. Jeg har noen ting i livet som er fint, men jeg har det ikke bra når jeg legger meg i sengen for kvelden og tenker på det som skjedde, sier «Stine».

Voldtekten skjedde da jenta var 16 år gammel. Gjerningsmennene var to 16-åringer, en 17-åring og en 18-åring - alle med navn som indikerer at de ikke har etnisk norsk bakgrunn. I retten ble det tolket på språk som er utbredt i henholdsvis Øst-Afrika, Afghanistan og Italia.

Vær varsom-plakaten, som er pressens etiske regelverk, pålegger oss å «ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende». Det heter også at vi skal vise særlig varsomhet «der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson».

Slike vurderinger gjør Nettavisen hver gang vi omtaler en dom. Det er slike refleksjoner som skiller redigerte medier som er innunder pressens etiske regelverk - og alle andre.

Selv om vi også er forsiktig med å identifisere unge lovbrytere, så er det ikke hensynet til voldtektsmennene som gjør at vi er tilbakeholdne i denne saken.

Derimot finner vi at det er uetisk å utsette et offer for en så alvorlig gjengvoldtekt for det nye overgrepet det ville være å bidra til at hun blir identifisert ytterligere mot sitt utrykkelige ønske.

I grunnlaget for tiltalen heter det at de «tilskyndet hverandres handlinger dels ved å oppmuntre hverandre til å gjennomføre samleiene, dels ved å være til stede uten å stanse disse eller på annen måte ta avstand fra dem».

Voldtektene pågikk i nesten seks timer - fra 16.40 om ettermiddagen og til klokken 22.30. I denne periodenble det tatt video og delt bilder av overgrepene. Det var da politiet fant overgrepsbilder på en av de tiltaltes telefon - og tok kontakt med henne - at saken ble oppklart.

Flere videoer viser lange voldtekter der offeret ikke kunne gjøre motstand, og det ble også avslørt  at en av mennene sendte overgrepsbilder til sin venner - og inviterte dem til leiligheten for å ha sex med den bevistløse unge kvinnen.

- Lagmannsretten legger til grunn at (...) ikke på noe tidspunkt fra overgrepene startet 6. april 2015 en gang før kl. 16.40, da de første bildene ble tatt, til overgrepene opphørte en gang etter kl. 21.23 da (....) tok bilde av (....), var i en slik tilstund at hun var i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, heter det i dommen.

-  Filmene viser også en hardhendt behandling og nedsettende tilsnakk. At det ble tatt bilder og film av overgrepene, og at minst ett bilde ble sendt til andre, er straffskjerpende.

Dommen for tre av mennene gjelder gjengvoldtekt, mens den fjerde ble dømt for voldtekt.

Hovedmannen som var 18 år da handlingene skjedde, ble også dømt for et tilfelle av voldtekt av en mindreårig jente på 14 år, og fikk seks års ubetinget fengsel.

Mannen som var 17 år da handlingene skjedde, fikk fire års fengsel, men må bare sone ett år ubetinget. Tre av årene i fengsel ble gjort betinget fordi han bare var 17 år da handlingene skjedde.

De to 16-åringene fikk tre års fengsel, hvoran to år betinget på grunn av ung alder. De må altså sone ett år ubetinget.

De fire voldtektsmennene må også betale de to ofrene totalt 550.000 kroner i oppreisning for overgrepene. Dommen fra lagmannsretten er enstemmig.