RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Ingen trussel mot demokratiet

 

Bjarne Håkon Hanssen har fulgt reglene, og saken er en fillesak. De store organisasjonenes påvirkningskanaler er det reelle problemet for det norske folkestyret.

Når stormløpet mot Bjarne Håkon Hanssen avtar, er det fordi de fleste skjønner at en telefon fra en eks-statsråd ikke er noen trussel mot folkestyret.

Hvem tror du har den sterkeste, ikke-folkevalgte innflytelsen over den rødgrønne regjeringen: Fellesforbundets Jan Davidsen eller Bjarne Håkon Hanssen?

Og hvem tror du har hatt størst påvirkning på Regjeringen i saken mot private barnehager - velgerne eller fagforeningene?

Poenget er at de utskjelte pr-firmaene ikke er alene om å forsøke å påvirke politikerne. Langt viktigere (og farligere for folkestyret) er de mektige organisasjonene. Et godt eksempel er sykelønnsordningen, der Regjeringen ble nedkjempet av LO.

Bjarne Håkon Hanssen har fulgt de vedtatte spillereglene. Hans sak kan legges død. Men det prinsippielle spørsmålet er om de folkevalgte politikerne kan og bør skjerme seg mot fagforeninger, næringsinteresser og andre som bruker millioner av kroner på å påvirke dem.

Jeg tror det er naivt, og er heller ikke så sikker på om vi får best politikk av at Stortinget blir en karrierevei for folk som aldri har arbeidet i det virkelige liv.

Og det er påfallende at Marit Nybakk og de andre politikerne som har fordømt Bjarne Håkon Hanssen slett ikke ser problemet med fagforeninger og andre interesseorganisasjoners påvirkning.

Det mest konkrete forslaget som er reist, er en ordning som Obama har innført i USA, hvor regjeringsmedlemmer ikke kan arbeide som lobbyist sålenge den regjeringen vedkommende var medlem av, fungerer.

I prinsippet må det bety totalt yrkesforbud. Det kan knapt tenkes en eneste jobb for en eks-statsråd som ikke vil innebære en eller annen form for interessekamp. Om eks-statsråden begynner i en bank, et helseforetak eller i et kraftselskap, så vil vedkommende forsøke å påvirke rammebetingelsene. Og det er vel ikke den avkrok av Norge som ikke en eller annen gang har vært i en regjeringskonferanse.

Det er en illusjon å tro at tidligere statsråder kan gå inn i en munketilværelse, hvis vi ikke gjør som ellers i samfunnet, og trygder dem.

Det kan heller ikke være noen forskjell på å jobbe i LO, i First House eller i en privat barnehage. Noen har foreslått at Bjarne Håkon Hanssen burde bli lærer, men det må i så fall være med munnkurv. Eller kan han ta fagforeningsverv i Unio som eks-statsråd?

Det er en illusjon å tro at tidligere statsråder kan gå inn i en munketilværelse, hvis vi ikke gjør som ellers i samfunnet, og trygder dem. Deres fremste personlige kapital etter en politiske karriere er kunnskap om politiske prosesser.

Derimot er det et viktig prinsipp å arbeide for åpenhet i lobbyistarbeidet. Et register for all kontakt med stortingsrepresentantene, og ikke minst full åpenhet om alle økonomiske tilskudd er viktig. Jo mer av kortene som er åpne, desto vanskeligere å spille et hemmelig spill.

Tradisjonelt har flere norske partier nære bånd til for eksempel fagforeninger, landbruksnæringen og andre økonomiske interesser. Arbeiderpartiet får eksempelvis pengestøtte direkte fra interessegrupper, og det er hyppig kontakt mellom ledelsen i Arbeiderpartiet, Regjeringen og LO-systemet.

- Stemmer teller, men ressurser avgjør, var oppsummeringen Norges mest kjente samfunnsviter, Stein Rokkan, gjorde av det norske folkestyret.

Bjarne Håkon Hanssens telefon er en fillesak.