PR-firmaet Zynk har gjennomført en såkalt stordatastudie hvor de har gjennomgått omtalen av norske partier og politikere på mer enn 50 millioner nettsider.

Når det gjelder de to hovedpersonene som konkurrerer om å bli vår statsminister fra 2021, er funnene klare:

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre splitter befolkningen. Elsket og hatet er kanskje en overdrivelse, men Gahr Støre deler i alle fall befolkningen i de som liker ham og de som misliker ham.

For Høyre-leder Erna Solberg er funnene helt annerledes. Hun er norsk politikks svar på Coca-Cola: Akseptert av de fleste, men svært godt likt/mislikt av ganske få.

Sånn sett passer personlighetene til rollene de to nå har. Erna Solberg tjener på å sitte stille i båten og vinne valg på at folk egentlig er ganske fornøyd med tingenes tilstand. Jonas Gahr Støre er i opposisjon og må skape misnøye og ønske om forandring.

Har vi fått Jern-Jonas og Vingle-Erna?

Neppe, men det interessante er hvordan oppfatningen av personligheten forandrer seg med rollene i politikken. Jern-Erna blir tillagt nye egenskaper i kraft av å ha vært en kompromissvillig brobygger på borgerlig side.

Jonas Gahr Støre har hatt intern uro i Arbeiderpartiet og fall på meningsmålingene, og har vært i politisk motvind. Han er fortsatt en politiker som tør å tvile seg frem til standpunkter.

Zynk-undersøkelsens minst oppsiktsvekkende funn er at også partilederne på fløypartiene polariserer. Det er ikke så underlig at Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Siv Jensen har tydelige støttespillere og klare politiske fiender.

Når det gjelder sakseierskap, så dominerer Høyre store saker som offentlig velferd (eldreomsorg, barnehager, sykehus). Det er interessant og viser at store velgergrupper ikke lar seg skremme av propagandaen fra venstresiden mot private aktører i offentlig helse.

Mer overraskende er at Arbeiderpartiet har overtatt sakseierskapet til innvandring - naturlig nok med Fremskrittspartiet som motpol. Akkurat det passer nok statsminister Erna Solberg godt, nemlig at innvandringsdebatten kan gå mellom Frp og Ap.

Forskerne er uenige om hvor viktig statsministerkandidatene er for partivalg til Stortinget. I den grad det har betydning, så har Jonas Gahr Støre nå en profil som passer en opposisjonspolitiker som vil bli statsminister - mens Erna Solbergs profil passer for en som vil bli sittende uten for mye uro.

Solberg vant forrige valg fordi norsk økonomi gikk bra og de fleste velgerne var rimelig godt fornøyde. Velgerne falt ikke for venstresidens - og Arbeiderpartiets - svartmaling.

Nå har luften gått litt ut av engasjementet i innvandringsdebatten og asylflommen er over. Da blir trauste og gjenkjennelige temaer som eldreomsorg, skole, skatt og økonomisk politikk viktigere.

Arbeiderpartiet «eier» saksfeltet sysselsetting, men ikke debatten om private aktører i offentlige tjenester. Der har Jonas Gahr Støre diltet etter Rødt og SV og venstresidens frykt for private barnehager.

Det bør han slutte med hvis Arbeiderpartiet skal bli et bredt og samlende regjeringsparti. Mange av velgerne bruker nemlig private barnehager og er godt fornøyde. Å være polariserende og splittende er nødvendig for en opposisjonspolitiker, men det aller viktigste er å samle flertall og begeistring rundt en ny kurs.

Hva mener du? Hvorfor oppfattes Jonas Gahr Støre som polariserende, mens statsminister Erna Solberg blir oppfattet som konturløs? Diskuter saken i debattfeltet under saken.