Da Høyre-leder Erna Solberg tok fatt som statsminister i oktober 2013, ble mange av statsrådene vurdert som svake og klare til å bli byttet ut av mange kommentatorer.
Men slik gikk det ikke. De første årene var regjeringen overraskende stabil og preget av kontinuitet. Etterhvert ble også flere av Fremskrittspartiets statsråder blant de mest populære og dyktige. Et godt eksempel er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Nå er stabiliteten borte. Bortsett fra helt normal sirkulasjon, kom det største skiftet med Venstres inntreden i regjeringen i vinter. Inntil da var også statsrådskiftene styrt av statsministeren.
I de siste månedene har dette skiftet.
To av Fremskrittspartiets mest profilerte politikere måtte i praksis gå etter hard kritikk i Stortinget. Både Sylvi Listhaug og Per Sandberg hang i en tynn tråd da de kastet kortene.
I dag kom en serie dårlige nyheter på en gang for regjeringen. Et sterkt kort som Ketil Solvik-Olsen går av for å følge med kona til Alabama, USA.
Derfor går jeg av som statsråd
I samme slengen velger olje-og energiminister Terje Søviknes å forlate rikspolitikken for å fortsette på hjemmebane i Os.
Og som det ikke er nok - et annet sterkt kort, helseminister Bent Høie har meldt seg som søker på stillingen som fylkesmann i Rogaland. Det siste betyr ingen umiddelbar endring, men gir lett inntrykk av en helsestatsråd på oppsigelse og kan svekke ham politisk.
Ingen av disse fem endringene kommer fordi statsminister Erna Solberg eller finansminister og Frp-leder Siv Jensen har ønsket dem. Og selv om erstatterne er tildels erfarne og solide politikere, så var de likevel ikke opprinnelige førstevalg.
For samarbeidet med Venstre kan det være en fordel at de kontroversielle Frp-politikerne Per Sandberg og Sylvi Listhaug byttes ut. Men det er knapt noen fordel at politisk moderate personer som Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes går av.
Et stort spørsmål er hvordan maktvakumet i Fremskrittspartiet blir fylt opp, og hvordan samarbeidet mellom regjeringen og stortingsgruppen utvikler seg.
Landbruksminister Jan Georg Dale går til et klart tyngre departement, og er den Frp-politikeren ved siden av Siv Jensen som har lengst og tyngst erfaring fra regjeringen. Og en gammel partitraver som Bård Hoksrud kommer inn i varmen som landbruksminister.
I stortingsgruppen sitter frittalende og egenrådige politikere som Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde.
Hyppige personutskiftinger i regjeringen går raskt ut over tempo og autoritet på politikkområdene. Det er i seg selv en svekkelse av regjeringens makt, både overfor Stortinget og byråkratiet.
Og når det atpåtil er flere av regjeringens mest populære og profilerte politikere som går av, så er det dårlig nytt for statsminister Erna Solberg.
Hva mener du? Er statssrådskiftene viktig, eller oppfatter du skiftene som naturlige og lite dramatiske?