RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Kortene på bordet, Tora Aasland!

 

Statsråd Tora Aasland bruker mikroskop for å finne lyspunkter som ikke finnes. Foto: Kunnskapsdepartementet.

 

Statsråd Tora Aasland prøver seg på tåkelegging  for å komme unna at Norge har middelmådige universiteter og at andelen som tar høyere utdanning er for lav.

«Med kunnskap skal landet bygges» har vært et slagord for norsk høyere utdannelse. Derfor er det skuffende at dagens minister for høyere utdanning nekter å forholde seg til fakta når hun driver politikk.

«Nokså usaklig» er stempelet Aasland gir på min bloggkommentar om  høyere utdanning.

Du kan lese den her: Halvstuderte røvere

- Vi er ikke et land av halvstuderte røvere, svarer statsråden.

Jeg hadde to hovedpoenger i min blogg:

  • Norske universiteter og høyskoler scorer gjennomgående dårlig i internasjonale rangeringer.
  • Andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lavere enn land som Canada.

Jeg påstår at dette er fakta, og utfordrer statsråden til å legge frem data som motbeviser påstandene.

Hvis ikke må jeg konstatere at statsråden for forskning farer med bortforklaringer og tåkelegging.

Min oppfatning er at nettopp andelen av befolkningen som har høyere utdannelse er viktig.

Det mener trolig også statsminister Jens Stoltenberg, som i sin nyttårstale sa: - Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap (...) Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i fremtiden.

Her er belegget for mine påstander:

Universitetet i Bergen er beste norske med en 135.plass på The World University Rankings liste.

Andelen som har høyere utdanning har stått nærmest på stedet hvil siden 2005.

Jeg mener at vi bør ha atskillig høyere ambisjoner. En naturlig målestokk er Canada hvor nesten 50 prosent har høyskole eller universitet. Både Sverige og Danmark slår oss ned i støvlene på internasjonale rangeringer. Det mener jeg er for dårlig.

Statsråd Tora Aasland svarer med å snakke om noe annet:

- Vi har i Norge åtte universiteter, derav fire breddeuniversiteter og fire mer spesialiserte. Det er typisk for oss å ha denne bredden, vi etablerer ikke eliteuniversiteter, svarer Aasland.

Nettopp! Vi har ikke eliteuniversiteter.  Det var jo det jeg sa.

Dersom Aasland har noen rangeringer som viser at norske universiteter og høyskoler er gode i internasjonal målestokk, så vil jeg gjerne se dem.

Nettopp! Vi har ikke eliteuniversiteter.  Det var jo det jeg sa

Den andre påstanden er at andelen av personer med høyere utdannelse i befolkningen står nærmest stille etter utdanningseksplosjonen på 80- og 90-tallet. Norge er ikke elendig, men mange land banker oss ned i støvlene. Og her mener jeg det ikke er noen grunn til at ikke Norge bør toppe alle statistikker.

Her er for øvrig listen over OECD-land og utdanning.

 

En av utfordringene er at mennene ikke holder følge med kvinnene.

Statsråden spør hvor jeg har tallene fra, og det er enkelt å svare: Statistisk Sentralbyrå. Jeg kan anbefale statsråden å lese tallene. Da vil hun se at en hovedårsak er at veksten blant menn har stoppet opp.

Aasland svarer at «vi har de siste par tre årene 9000 fullfinansierte bevilgede studieplasser. Det er en reell kapasitetsøkning ved universiteter og høyskoler».

Mulig det, men et årskull ut av vidergående skole er rundt 60.000 personer og med høy netto innvandring trekkes andelen ned.

Så svarer Aasland at «vi ønsker ikke en gjentakelse av det som skjedde på 80- og 90-tallet, der auditoriene var overfylte og det gikk på bekostning av kvaliteten».

Det er jo en form for innrømmelse, i det minste.

Med kunnskap skal landet bygges, og vi skal ifølge statsministeren leve av hverandres kunnskap. Da er det lite betryggende at vi har en ansvarlig statsråd som ikke ser det som et stort problem at for få tar høyere utdannelse ved institusjoner som er  middelmådige i internasjonal målestokk..