RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Kristelig Folkeparti tviler på kutt i eiendomskatten

Den blågrønne regjeringen kan bli stemt ned i Stortinget i forsøket på å få lavere eiendomsskatten.

INGEN BØNN: Kristelig Folkeparti og partileder Knut Arild Hareide setter bom for regjeringens ønske om et nytt tak på eiendomsskatten.
INGEN BØNN: Kristelig Folkeparti og partileder Knut Arild Hareide setter bom for regjeringens ønske om et nytt tak på eiendomsskatten. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

En mulig skattelettelse på 350 millioner kroner avhenger av at Kristelig Folkeparti støtter forslaget i Stortinget, og de foreløpige signalene er uklare.

Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og det blir mer og mer vanlig å bruke den maksimale skattesatsen på 0,7 prosent.

På bare noen få år har skatten økt fra 9,6 milliarder i 2014, til godt over 13 milliarder kroner i fjor.

Skatten på en vanlig enebolig på 120 kvadratmeter har eiendomsskatten økt fra 3.308 kroner i 2014, til 4.127 kroner i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Den store myten er at kommunene blir tvunget til store kutt i tjenestene dersom det settes et tak på 0,5 prosent på eiendomsskatten. I virkeligheten har kommunene hatt sterk vekst i skatteinntektene det siste året.

I perioden januar til og med november i fjor (siste tall) hadde kommunene fått inn 187 milliarder i skatt - 4,1 prosent mer enn året før. Skatteinngangen vokser altså vesentlig raskere enn prisstigningen, så kommunene flest har fått mye mer penger å rutte med.

SKATTEVEKST: Kommunene har hatt kraftig vekst i skatteinntektene de siste årene. Bare siden 2015 har skattene økt med 23 milliarder kroner for peridoen janura til november (siste tall).

Og året før var veksten enda større: Da økte skatteinngangen med 16 milliarder kroner i samme periode, opp 9,7 prosent fra året før. Det er altså intet som tyder på at kommunene vil lide en stor nød om det kommer et lavere tak på eiendomsskatten.

Det hører med til bildet at det faktisk er innbyggerne som har tatt regningen. Skatten fra personllige skattytere har økt med over 20 milliarder kroner i denne perioden.

Likevel kan forslaget møte motbør på Stortinget, der de rødgrønne er helt imot å sette ned maksimalsatsen fra 0,7 til 0,5 prosent av den skattemessige eiendomsverdien.

Kristelig Folkeparti kommer på vippen, og signalene derfra er negative: - Hvis de forventer at vi skal skrive under på det, så gjør vi ikke det. Det er riktignok ikke drøftet i stortingsgrupa, men jeg føler meg sikker på at jeg har mine ord i behold der, sier kommunalpolitisk talsperson, Torhild Brandsdal, til Dagbladet.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad er mer fleksibel, og mest opptatt av at forslaget ikke gir kommunene vesentlig svakere økonomi eller mindre lokaldemokrati. - KrF vil nærmere vurdere forslaget dersom regjeringen kommer med sak til Stortinget, sier han til Dagbladet.

Foreløpige beregninger tyder på at de 70 kommunene som i dag har mellom 0,5 og 0,7 prosent eiendomsskatt, vil gå glipp av rundt 350 millioner kroner hvis taket settes til 0,5 prosent.

Det utgjør rundt 1/20 av skatteveksten som har vært siste år, og vil på ingen måte rasere kommunenes velferdstjenester.

I hovedsak gir forslaget en begrensning på kommunenes ønske og vilje til stadig å sende høyere regninger til innbyggerne. Det blir spennende å se hvor Kristelig Folkeparti ender, men som det heter - det er håp i de foldete hender.

Hva mener du? Bør taket på eiendomsskatten reduseres fra 0,7 til 0,5 prosent av eiendomsverdien?