RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Leserne dør fra papiravisene

 

Aftenposten er Norges største avis, og i dag tidlig leverte ledergruppen kaker til de ansatte for å feire. Foto: Aftenposten.

Når papiravisene legger frem tallene sine senere i dag, vil vi få bekreftet at trenden fortsetter: Leserne dør rett og slett fra papiravisene.

I dag og i morgen bør du lese papiravisene med sunn skepsis, spesielt når de omtaler egne lese- og opplagstall.

Det kommer vil å være side opp og ned om triumfer og fremgang, mens sannheten er sterkt fall over nesten hele linja.

 

Leserne fortsetter å vende ryggen til tabloidavisene.

Tallene er ennå ikke kjente, men det er grunn til å anta at Aftenposten er forbi VG som landets største avis.

- Vi er stolte over at vi er Norges største avis. Er inspirerende for oss å utvikle Aftenposten videre, sier Aftenpostens administrerende direktør Lars Erik Torjussen til Nettavisen.

Det er også grunn til å tro at ni av ti papiraviser har opplagsfall.

Ser vi på lesertallene er mitt tips at de samlet sett fortsetter med å falle med rundt to prosent årlig, slik de har gjort de siste 15 årene. Det tilsvarer omlag et årskull, og gir et godt bilde av papiravisenes situasjon.

Leserne dør ut i den ene enden, uten at det kommer unge lesere til i den andre enden.

Til sammenlikning vokser internett, mobil og andre elektroniske plattformer. Avisen du nå leser - Nettavisen - hadde for eksempel kraftig vekst i lesertallene i fjor og på starten av året i år. Leserne foretrekker aktuelle nyheter levert øyeblikkelig elektronisk.

De eneste som ikke har fått med seg dette er det såkalte Mediestøtteutvalget som nylig la frem sin innstilling om mediestøtten. Utvalget, som bør omdøpes til Papirstøtteutvalget, tror fortsatt at det er papiravisene som er viktige. Derfor ønsker utvalget å fortsette å bære havre til den døende hesten. Eller i klartekst: Fortsatt nullmoms og direkte pressestøtte for nær to milliarder kroner årlig til avisene leserne dør fra.

Utvalget har støttet seg til en halvferdig og dårlig undersøkelse fra Høgskulen i Volda, som angivelig viser at papiravisene skaffer de fleste nyhetene. Nå har ikke utvalget studert nettavisene ennå (!), og hadde de gjort det ville de sett at så godt som alle løpende nyheter raporteres her først. Men det viktigste er at utvalget ikke har skjønt den enkleste sammenhengen: Det er antall journalister som skaper journalistikk.

Nesten hver eneste krone i overskudd i papiravisene kommer fra fordelen av nullmoms og/eller direkte pressestøtte.

Eller sagt på en annen måte: Dersom man ønsker bedre nettaviser, kan man ikke samtidig foreslå et grovt urettferdig støttesystem som hjelper konkurrentene leserne dør fra. Økonomisk er det et omvendt Robin Hood-prinsipp.

For det er den enorme statlige pengestøtten som er årsaken til at papiravisbedriftenetross alt har gode økonomiske resultater, mens nettavisene sliter. Nesten hver eneste krone i overskudd i papiravisene kommer fra fordelen av nullmoms og/eller direkte pressestøtte.

Aviser som Dagavisen og Klassekampen mottar rundt 1.000 kroner i året per abonnent, mens en «opplagsvinner» som Morgenbladet får rundt fem millioner kroner i året fra Kulturrådet . Men de virkelig store tallene er momsfradraget (som kryper oppover mot 1,6 milliarder kroner i året) og NRK-lisensen, som forlengst har passert fire milliarder kroner i året.

Papirstøtteutvalget foreslår å fortsette urettferdigheten, og gi papiravisene støtte til å omstille seg til nett - og dermed få statlig hjelp til å konkurrere på ulike vilkår med nettavisene. Hadde noe lignende vært foreslått for noen annen næring, ville papiravisene vært fulle av stoff om urimeligheten i forslaget.

Men når det gjelder papirstøtten hører vi ikke et pip. Pussig.