RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Løsningen er ikke økt innvandring - men flere arbeidsinnvandrere

Norge trenger ikke flere innvandrere - vi trenger flere i arbeid.

DEL AV ELDREBØLGEN: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande vil alle nærme seg 100 år i 2060, og være en del av eldrebølgen NAV påpeker.
DEL AV ELDREBØLGEN: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande vil alle nærme seg 100 år i 2060, og være en del av eldrebølgen NAV påpeker. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Inntil 90 milliarder kroner årlig i økte trygdeutgifter er skrekkvisjonen mot år 2060, ifølge en ny rapport fra NAV.

- Utgiftsbyrden blir størst dersom vi får lav befolkningsvekst. Det blir da færre som mottar ytelser, men også færre som bidrar i arbeidslivet, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i NAV.

Les utredningen: Så mye koster fremtidens velferdsstat

Trygdeutbetalingene vil øke fordi vi blir flere eldre, og fordi de eldre lever lenger. Økt levealder er åpenbart et gode, men det betyr 20 til 90 milliarder kroner i økt trygd hvert år.

«Trøsten» er Statens Pensjonsfond Utland. Det såkalte Oljefondet er på 8.400 milliarder kroner. Oljefondet er altså stort nok til å betale 100 år med økt trygd, dersom resten av økonomien er selvforsørgende. (Og det er den ikke).

MILLIARDVEKST: Flere eldre vil gi 20 til 90 milliarder kroner i økte trygdekostnader årlig.

NAVs rapport påpeker hva som skjer hvis vi blir flere på trygd uten at det blir flere i arbeid. Da vil stadig færre finansiere trygden for stadig flere - og det betyr altså 20 til 90 milliarder kroner årlig i økt skatt dersom vi ikke gjør noe.

På den annen side: Flere innvandrere vil bare hjelpe dersom også den gruppen er selvforsørgende. Sagt på en annen måte: Det er ingen løsning å åpne grensene hvis ikke de som kommer har relativt flere i arbeid enn på trygd, enn befolkningen for øvrig.

Løsningen er altså ikke flere innvandrere, men flere kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har kompetanse vi trenger, for eksempel innen helse og omsorg.

Vi er dessverre langt unna. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 60 prosent av innvandrerne er i arbeid, mot 67 prosent i befolkningen for øvrig. Innvandrere fra Asia (52 prosent) og Afrika (42 prosent) ligger mye lavere.

Les mer: 60 prosent av innvandrerne er i arbeid

Løsningen er altså ikke flere innvandrere, men flere kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har kompetanse vi trenger, for eksempel innen helse og omsorg. Spørsmålet er også om vi trenger flere permanente innbyggere eller om behovet er flere gjestearbeidere som bor her noen år.

Den norske innvandringsdebatten handler ofte om asylsøkere, familiegjenforening og integrering. Underliggende ligger et perspektiv om at innvandrerne vil bli en økonomisk byrde, og at det er et moralspørsmål hvor mange vi skal slippe inn.

Det finnes andre løsninger. California har mange tiår med sterk økonomisk vekst på grunn av migrering, Sveits satser på gjestearbeidere, mens Kanada - og til dels Danmark - er opptatt av hva slags innvandrere de helst ønsker seg.

Også i Norge trenger vi å se på migrasjon med nye øyne. I fremtiden trenger vi et annet perspektiv, nemlig en åpen debatt om hva slags arbeidsinnvandrere vi trenger - og hvordan vi skal vinne i konkurransen om disse fagfolkene.

Oslo og Norge er ikke i seg selv en magnet som får leger, ingeniører og gründere til å kaste seg på flyet.

Hva mener du? Er du bekymret over en fremtid med stadig flere eldre per yrkesaktive nordmann, eller ser du for deg en fremtid hvor mer av oppgavene løses ved gjestearbeidere og arbeidsinnvandring?