RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Massakren vi aldri glemmer

 

Det ikoniske bildet fra Tianmen-plassen symboliserer kinesisk makt mot fredelige demonstranter.

I dag er det 25 år siden flere hundre demonstranter ble massakrert på Den himmelske freds plass. Snakker du om det i Kina, blir du arrestert av politiet.

Kinesisk oversettelse:

Jīntiān shì shù bǎi míng shìwēi zhě 25 zhōunián jìniàn bèi túshā zài tiān'ānmén guǎngchǎng. Nǐ shuō de shì, zài zhōngguó, nǐ huì bèi jǐngchá dàibǔ.

今天是数百名示威者25周年纪念被屠杀在天安门广场。你说的是,在中国,你会被警察逮捕。

Natt til 4. juni 1989 ble flere hundre, kanskje flere tusen, demonstranter drept av kinesiske myndigheter.

Flere av demonstrantene har vært fengslet siden den gang.

Andre har gått inn og ut av fengsler, som Nobelpris-vinner Liu Xiaobo, som ble arrestert for første gang etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass.

Aksjonen begynte som en protest mot økende korrupsjon i Kina, og spredte seg over hele landet.

Studenter og sympatiserende arbeidere demonstrerte på Den himmelske freds plass for helt grunnleggende menneskerettigheter - rett til å møtes, til å skrive og tenke hva man vil, og retten til ytringsfrihet.

Men den gryende demokratibølgen ble brutalt trampet ned av regimets stålhæl.

Det er en skam at kinesiske myndigheter ikke lytter på kritikken og gjennomfører reformer.

Spesielt skammelig er det, sett i lys av de enorme forbedringene Kina har skaffet landets befolkning når det gjelder velstand og kamp mot fattigdom.

For venner av Kina er det en plikt å si fra om at nettopp retten til å ytre seg og utøve kritikk er det som skal til for å bringe landet videre.

Norge vil gjerne handle med Kina, men ikke hvis det krever at vi lukker øynene for brudd på helt fundamentale menneskerettigheter.

Ifølge kinesiske myndigheter døde vel 200 mennesker på Tianmen Square natt til 4. juni 1989.

Demonstrantene hevder at antallet drepte var mellom 2.000 og 3.000.

Massakren markeres over hele verden, men ikke i Kina.

Der er det forbudt å minnes dagen, og kinesisk internettsensur forsøker å stenge ute opplysninger om massakren.

Selv utenlandske medier som har ønsket å lage reportasjer om 25 års-dagen, har blitt arrestert og holdt tilbake i timevis av kinesisk politi.

Nå er det 11 år siden Nobelpris-vinner Liu Xiaobo skrev sin pamplett, og ble arrestert.

Xiaobos forbrytelse var å kritisere at myndighetene ikke følger landets egen grunnlov, som nettopp sikrer borgerne rett til å samles, diskutere og ytre seg fritt.

Da Xioabo skulle ta imot Nobels fredspris, stod stolen tom i en sterk symbolsk gest.

 

Tilhengerne av demokratiske reformer i Kina hyllet Nobelpris-vinnner Liu Xiaobo i Oslo. Foto: NTB scanpix.

Tilhengerne av demokratiske reformer holdt bildet hans høyt utenfor Grand Hotel.

Om hundrede år er alting glemt, skrev Knut Hamsun.

Men omverdenen vil aldri glemme massakren på Tianmen Square før kinesiske myndigheter husker sin nære historie, og gjennomfører demokratiske reformer.

#Tianmen #Beijing #Himmelske #Kina #Xiaobo #Demokrati #Ytringsfrihet #Stavrum #Nettpåsak

 

Kinesisk oversettelse:

Yú 1989 nián 6 yuè 4 rì wǎnshàng, shù bǎi míng shìwēi zhě bèi zhōngguó dāngjú shāhài, yěxǔ chéng qiān shàng wàn.

Zìcóng jǐ gè shìwēi zhě yǐ bèi jūliú.

Biérén zǒuliǎo jiānyù jìn jìnchū chū, wèi nuò bèi'ěr wénxué jiǎng dézhǔ liúxiǎobō, shuí dì yī cì zài tiān'ānmén guǎngchǎng shìwēi hòu bèi bǔ.

Xíngdòng kāishǐ zuòwéi duì bùduàn zēngzhǎng de zhōngguó fǔbài de kàngyì, bìng tuīguǎng dào quánguó.

Xuéshēng hé tóngqíng gōngrén zhǎnshì zài tiān'ānmén guǎngchǎng duì jīběn rénquán - mǎnzú, xiě, xiǎng xiǎng nǐ xiǎng yào shénme yàng de quánlì, yánlùn zìyóu de quánlì.

Dàn xīnshēng de mínzhǔ làngcháo cǎnzāo zhèngquán stålhæl jiàntà.

Zhè shì yīgè chǐrǔ, zhōngguó zhèngfǔ bù tīng pīpíng hé shíshī gǎigé.

Yóuqí kěchǐ de shì, zài guāng de jùdà gǎishàn zhōngguó yǐjīng huòdéle zài rénkǒu hé cáifù yǔ pínkùn zuò dòuzhēng fāngmiàn.

Duìyú zhōngguó de péngyǒu, yǒu zérèn gàosù dàjiā, qià dào hǎo chǔ dì biǎodá zìjǐ, duànliàn pīpíng shì rúhé cáinéng shǐ guójiā qiánjìn.

Nuówēi xīwàng yǔ zhōngguó jìnxíng màoyì, dàn rúguǒ tā yāoqiú wǒmen bì shàng yǎnjīng qīnfàn juéduì de jīběn rénquán.

Gēnjù zhōngguó dāngjú, sǐwáng yuē 200 rén zài tiān'ānmén guǎngchǎng jiǔbājiǔ nián liùsì zhī yè.

Kàngyì zhě shēngchēng, sǐwáng rénshù wèi 2000 hé 3000 zhī jiān.

Dà túshā biāozhìzhe zài shìjiè gèdì, dàn bùshì zài zhōngguó.

Zài nàlǐ, tā shì bèi jìnzhǐ jìniàn de rìzi, hé zhōngguó de hùliánwǎng shěnchá shìtú zǔdǎng guānyú dà túshā de xìnxī.

Shènzhì shuí xiǎng yào chuàngzào yuē 25 nián rì bàodào guówài méitǐ bàodào, bèi dàibǔ bìng jūliúle jǐ gè xiǎoshí bèi zhōngguó jǐngfāng.

Xiànzài shì 11 nián nuò bèi'ěr wénxué jiǎng dézhǔ liúxiǎobō xiěle tā de hēhù fāngbiàn, bèi jǐngfāng zhuāhuò.

Liúxiǎobō de fànzuì shì pīpíng zhèngfǔ bù zūnshǒu běnguó de xiànfǎ, tā zhǐshì quèbǎo shìmín jùjí de quánlì, tǎolùn bìng zìyóu dì biǎodá zìjǐ.

Dāng Xioabo huì dédào nuò bèi'ěr hépíng jiǎng, zài qiángliè de xiàngzhēng xìng de zītài zhàn zài kōng yǐzi.

Mínzhǔ gǎigé zhǔzhāng bǎoliúle tā de zhàopiàn gāo shēng dà jiǔdiàn wàimiàn.

Yuē yībǎi nián Alting yíwàng, xiě xià kè nǔ tè Hamsund.

Dàn wàijiè jiāng yǒngyuǎn bù huì wàngjì tiān'ānmén guǎngchǎng de dà túshā zhīqián, zhōngguó zhèngfǔ zhàohuí qí zuìjìn de lìshǐ, bìng jìnxíng mínzhǔ gǎigé.