RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Matte med tang gir valgfag med tvang

 

Oslos skolebyråda Torgeir Ødegaard vil velge bort valgfagene.

Oslos skolebyråd Torger Ødegaard vil velge bort valgfagene, men kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier nei. Valgfagene skal han ha. Om han vil eller ei.

Normalt har jeg stor sans for Oslos skolebyråd, som har sørget for at Oslo-skolen har bedre resultater enn skolene ellers i landet til tross for utfordringer med integrering og svake norskkunnskaper hos mange elever.

Oslo-skolens gode resultater har vært en torn i øyet for venstresiden, som har forsøkt å undergrave resultater med udokumenterte påstander om juks.

Nå er Ødegaard i vinden igjen - han vil unnta Oslo fra Kunnskapsdepartementets plan om å innføre en rekke nye valgfag i ungdomsskolen.

«Regjeringens mål er å utvikle nasjonale læreplaner i 10-12 ulike valgfag. Opplæringen i disse fagene skal være både praktiske og gi elevene økt kompetanse», het det under fremleggelsen av stortingsmeldingen Motivasjon - Mestring - Muligheter om ungdomstrinnet.

 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil innføre 10-12 nye valgfag i ungdomsskolen allerede til høsten.

 

Rundt 470 millioner kroner skal brukes til fagene: - Det er ingen motsetning mellom at elevene gjør noe lystbetont som de selv har valgt og at de får noe å strekke seg etter som er krevende og ambisiøst, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Allerede til høsten skal det innføres 1,5 timer med valgfag i ungdomsskolen. Neste år blir det 3,0 timer, og året etter 4,5 valgfagtimer. Elevene får 1,5 nye timer, og skaffer de siste timene ved mindre undervisning i andre fag. Reformen koster nesten en halv milliard kroner til flere lærere.

Ødegaard er imot de nye fagene, og vil heller satse ytterligere på basisfagene lesing og matematikk.

Men på Stortinget er det bred enighet om å innføre valgfagene, selv om noen synes planen er uferdig og kommer lovlig sent. - Høringsfristen for valgfagene er 16. mars. Beslutningen kommer midt i et budsjettår og skal innføres allerede til høsten. Regjeringen må selv ta ansvar for den frustrasjonen skolebyråden målbærer, sier Høyres skolepolitiske talskvinn Elisabeth Aspaker, som var politisk rådgiver for tidligere utdanningsminister Kristin Clemet.

Tanken bak de nye valgfagene er god. Ny pedagogikk og praktiske øvelser skal gjøre det spennende å lære matematikk og norsk. De nye valgfagene skal ikke være «kosefag», men praktiske anvendelser av kjernefagene. I stedet for pugging av formler skal man bruke matematikk til å løse praktiske problemer, som produksjon av varer og tjenester.

Hensikten er å motvirke skoletrettheten som er størst i 10. klasse, og høre på elevene som ønsker at de teoretiske fagene skal gjøres morsommere og mer virkelighetsnære. Det er en god plan. Det kan ikke være noe mål at matematikk og norsk skal være så kjedelig som mulig.

Men, det virker også som en hastverksreform når man ennå ikke vet hva fagene skal hete - og hva de skal inneholde.

Veien blir til mens man går.

Ulempen er et man da ikke har noen garanti for at den går i riktig retning,