RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

MDG slår ring om asylsøkeres rettigheter

De rødgrønne ønsker en foreldelsesfrist for å ta tilbake statsborgerskap. Det har de helt rett i.

AMNESTI: Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønnevil ha en tidsfrist for når staten kan sende ut asylsøkere som kom til Norge på falsk identitet.
AMNESTI: Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønnevil ha en tidsfrist for når staten kan sende ut asylsøkere som kom til Norge på falsk identitet. Foto: Miljøpartiet De Grønne

På nytt kommer saken om tilbakekall av statsborgerskap opp i Stortinget. Både Miljøpartiet De Grønne og SV ønsker at slike saker skal behandles i domstolene og at det må være en foreldelsfrist.

- Det er på tide å ta den prinsippielle debatten om det ikke skal være en frist for når du kan være trygg på om du kan bo  her, sier MDGs stortingsrepresentant Une Aina Bastholm til Klassekampen.

Det har hun helt rett i.

Forslaget bør støttes av alle som mener at det er viktig å slå ring om individets rettigheter og sette grenser for statlig maktbruk.

Foreldelse er et helt vanlig prinsipp i norsk rett. I den nye straffeloven er det eksempelvis foreldelse for grove forbrytelser som drap og for folk som rømmer fra lange fengselsdommer.

Her kan du se reglene: Foreldelser

RETTELSE: Loven ble endret av Stortinget i juni 2015, slik at drap og seksuelle overgrep mot barn ikke lenger foreldes. 

Her er saken: Endringer i straffeloven 1902  (foreldelse)

Det samme gjelder i økonomiske forhold og for skatt, der den alminnelige foreldelsesfristen er tre år.

Selv om foreldelse kan føre til at drapsmenn går fri og skattesnytere slipper unna, så er det flere gode begrunnelser for slike regler:

De tvinger offentlige myndigheter til å handle og ikke somle. Og det sikrer at saker kan avgjøres mens bevis fortsatt er relativt ferske. Dermed får privatpersoner en viss rettssikkerhet og beskyttelse.

Det samme må gjelde folk som har fått statsborgerskap og som kanskje har etablert seg i Norge med familie, barn, bolig og jobb. På et aller annet tidspunkt må det være en foreldelse også i tilfeller der asylsøkere har løyet om sin bakgrunn eller oppgitt falsk identitet.

Om det skal skje etter tre år, fem år, ti år eller 25 år får være en annen diskusjon.

Derimot er det et dårlig forslag å kreve at alle slike saker skal avgjøres av domstolen. Har man løyet, må utlendingsmyndighetene kunne omgjøre vedtaket om statsborgerskap. Så får det heller være adgang til å anke saken inn for domstolene, men da fra utlandet. Vi bør ikke åpne for nye muligheter til å trenere slike saker gjennom rettsapparatet.

Norsk lov åpner nå for å frata folk norsk statsborgerskap hvis borgerne utfører handlinger som er sterkt til skade for norske interesser. Det er fornuftig, for norsk statsborgerskap kan ikke bare være rettigheter, det må også være plikter.

Men det samme må gjelde motsatt. Individuelle rettigheter gjelder alle, også løgnere og forbrytere. Vi trenger et vern mot vilkårlig maktbruk fra offentlige myndigheter, og det er bra å gi staten et incitament for å undersøke og få avgjort saker innen rimelig tid.

Forslaget fra SV og MDG bør få støtte fra partiet som Venstre og Fremskrittspartiet, som normalt er liberale og opptatt av individers rettssikkerhet. Vi kan ikke ha ulike prinsipper avhengig av menneskers hudfarge eller kulturelle bakgrunn.

Hva mener du? Bør det være en tidsgrense for hvor lenge staten kan ta tilbake statsborgerskap?