I dag starter feiringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad, og de første av ialt 118 millioner kronene som er bevilget til festivitasen blir svidd av.
Oslo kommune bruker 50 ganger mer på å feire seg selv som miljøhovedstad enn på prosjektet for bedre kvalitet i aktivitetsskolen for barna (to millioner).
Byrådsleder Raymond Johansen er lei av at opposisjonen fremstiller dette som kun fest og feiringer: - Den kritikken er direkte uanstendig, sier han til Dagsavisen, og karakteriserer det som «populisme og forsøk på å score billige retoriske poeng».
I helgen er det mange arrangementer som er gratis for publikum. Du kan finne den mer: Åpning av miljøhovedstadsåret
Men pengene går ikke bare til feiring. Blant formålene som får støtte er 92.000 kroner til et 3,5 meter høyt plastdyr - eller mer presist et «mobilt krepsdyrinspirert fabeldyr av funnet plast».
Oslo kommune gir 92.000 kroner til troll av plast
Ifølge Dagsavisen er åpningsseremonien denne helgen anslått til rundt tre millioner kroner.
Ialt skal 16 millioner kroner brukes på sentrale arrangementer og 27 millioner kroner til kommunikasjon og kampanjer.
Les på Dagsavisen: Slik skal Oslo bruke miljømillionene
Kritikerne er mange, blant dem Ungdommens bystyremøte, foreldre og den politiske opposisjonen.
Ut mot Raymonds miljøfest: - Penger vokser ikke på trær
Foreldre raser mot Oslos miljøfest til 118 millioner
Et plasttroll til nesten 100.000 kroner, tilsvarende beløp til andre mer eller mindre kuriøse formål, og millioner på fest, feiringer og kampanjer - det blir fort penger av slikt.
En rask kikk på Oslo kommunes budsjett viser at det ikke mangler på viktige og gode formål som blir avspist med småpenger. 118 millioner kroner er nær dobbelt så mye som avsetningen til nye barnehager i 2019 (66 millioner) - og mer enn dobbelt så mye som avsetningen til å styrke grunnskolenes grunnfinansiering (55 millioner kroner).
Her kan du lese mer: Oslo kommunes budsjett for 2019
Poenget er at 118 millioner kroner er veldig mye penger, og at kommunal støtte til ulike gode frivillige formål ofte er på noen hundre tusen kroner, eller i beste fall noen få millioner.
I forrige bystyreperiode kritiserte eksempelvis Rødts Bjørnar Moxnes at det borgerlige byrådet ville kutte støtten til Fattighuset med 20.000 kroner. Dette tiltaket fikk normalt rundt 100.000 kroner i støtte - noe som altså tilsvarer mindre enn 1/1000 av bevilgningen til miljøhovedstad-markeringen.
Tilhengerne av Oslo som europeisk miljøhovedstad forsvarer satsningen med at det er en spore til ytterligere miljøarbeid. Det er fair, og en politisk prioritering.
Men de 118 millionene som nå brukes på å markere Oslo som europeisk miljøhovedstad ville gitt enorme ringvirkninger hvis de i stedet ble brukt på å støtte frivillig barne- og ungdomsarbeid i belastede bydeler - eller øremerket for norskopplæring i barnehager og aktivitetsskolen, for eksempel.
Derfor er det lettvint når byrådsleder Raymond Johansen avfeier kritikken som uanstendig og polemisk. Når man bruker fellesskapets penger, så må man finne seg i at fellesskapet også har en oppfatning av hvordan pengene brukes.
Hva mener du? Er 118 millioner kroner til å markere Oslo som miljøhovedstad vel anvendte penger, eller burde de vært brukt på en annen måte?