RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Modig elev avslører bløff

Modig 19-åring tar til motmæle mot mistenkeliggjøring og løgn.

FÅR KRITIKK FRA ELEVER: Lektor Simon Malkenes skildrer en time i sin egen klasse, og får kritikk fra sine egne elever.
FÅR KRITIKK FRA ELEVER: Lektor Simon Malkenes skildrer en time i sin egen klasse, og får kritikk fra sine egne elever. Foto: Skjermdump (NRK Dagsnytt18)

Debatten har bølget frem og tilbake etter at lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole i Oslo utleverte sine egne elever på NRKs Dagsnytt18.

Da elevene tok til motmæle i et leserinnlegg i Aftenposten, ble det påstått at de slett ikke hadde skrevet innlegget selv. Både elevene, rektor og en avdelingsleder på skolen ble mistenkeliggjort.

I tradisjonelle medier og ikke minst på sosiale medier ble det antydet at det var skolens ledelse som stod bak, og ikke elevene selv.

Dette er feil, bekrefter den modige Ulsrud-eleven Dior Oumoul Marie Helene Ceesay (19): - Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg selv, med hjelp fra medelever i klasse 3 IDA ved Ulsrud videregående skole, har skrevet det omstridte debattinnlegget, skriver hun i et nytt innlegg.

Elevene reagerer på at lektoren brukte forbokstavene slik at elevene kjente seg igjen og følte seg utlevert. Det er altså ikke Malkenes oppfatninger eller ytringer de reagerer på, men måten han fremførte dem.

- Vi føler oss krenket av læreren vår og mener at han har krenket personvernet vårt, skriver Ulsrud-eleven. - Dersom Malkenes hadde tenkt seg om, ville han kommet på en bedre måte enn å bruke elevenes forbokstaver.

Det er voksent og modent av 19-åringen å fronte saken offentlig. 

Jeg er enig med henne i sak. En lærer må ha full ytringsfrihet til å være uenig i Osloskolens frie skolevalg - altså at elevene med best karakterer får velge skole først. Men ytringsfriheten må ha den begrensningen at lærere ikke utleverer egne enkeltelever.

I dag ble det også kjent at Oslo kommune ikke vil fremme noen disiplinærsak mot lektoren. Det er bra. Ingen tjener på en overreaksjon, og jeg tar for gitt at Ulsrud-læreren lar være å kritisere gjenkjennbare  enkeltelever offentlig for fremtiden.

Den heftige debatten de siste ukene har ikke løst de grunnleggende problemene ved Ulsrud videregående skole. Den har heller ikke økt tilliten mellom elevene, lærerne og ledelsen ved skolen.

De ferske søkertallene per 3. mars viser at Ulsrud ligger helt på bunn på den vanligste linjen, studiespesialisering. Kun åtte søkere ønsket seg til Ulsrud, viser de ferske søkertallene. Søknadsfristen var over før Malkenes rykket ut offentlig, men når søkerne skydde Ulsrud tidligere, så er de neppe fristet etter de siste ukene.

For å presisere: Søkerne unngikk ikke Ulsrud på grunn av lektorens ytringer, men søkertallene tyder på at Ulsrud har helt spesielle problemer.

Hvordan skal Ulsrud komme ut av uføret?

Slik opptakssystemet fungerer i Oslo søker de flinkeste elevene seg til de beste skolene. De minst attraktive skolene blir fylt opp av elever som egentlig ikke ønsket seg dit, og av dem med svakest karakterer. 

Et alternativ kunne være at bostedet avgjør hvilken videregående skole elevene skal gå på. Men det vil skape de samme skjevhetene. I tillegg har en geografisk inndeling den svakhet at det hindrer at skoleflinke elever kan bryte sirkelen. I verste fall kan det forsterke sosiale skjevheter ved at ressurssterke familier flytter til områder med bedre skoler.

Hva er alternativet? Loddtrekning?

Konklusjonen er at det er nesten umulig å lage et opptakssystem som både er rettferdig for enkeltelever og jevner ut ulikheter. Dagens system er ikke perfekt, men det er mest rettferdig å la karakterene bestemme og heller sette inn tiltak på skoler med spesielle problemer.

Som Ulsrud videregående skole.

Hva mener du? Skal det være karakterer, geografi, loddtrekning eller tvang som avgjør hvilken skole elevene skal gå på?