RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Nå stiger rentene, og svært få har sikret boliglånet sitt

Bankene tjener mest på kunder som ikke binder rentene, selv om det kan være farlig.

NÅ STIGER RENTENE:  Sentralbanksjef Øystein Olsen varsler at rentene kan bli hevet for første gang på syv år.
NÅ STIGER RENTENE:  Sentralbanksjef Øystein Olsen varsler at rentene kan bli hevet for første gang på syv år. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Holberggrafene er et ukentlig høydepunkt for alle som er interessert i økonomi med et humoristisk skråblikk. Men noen av grafene i denne ukens brev fikk latteren til å stilne.

  • De norske rentene har gått oppover de siste månedene.
  • Vi har blitt stadig mer forgjeldet over mange år.
  • Bare noen ganske få har bundet renten på lånene sine.

I årstalen bekreftet sentralbanksjef Øystein Olsen dette inntrykket: - I år kan renten bli hevet for første gang på 7 år, sa han i årstalen, men la også til at rentene trolig vil heves gradvis, og at de kanskje blir liggende lavere enn for et par tiår siden.

Du kan lese talen her: Økonomiske perspektiver

Hvis du skal låne penger til ny bolig, ligger de beste flytende lånene nå på rundt 2,1 prosent. Hvis du binder renten, må du ut med 2,5 prosent for tre års binding - 2,9 prosent for fem år, og 3,3 prosent for ti års binding.

Vi låner stadig mer, men nesten ingen har forsikret seg mot renteoppgangen. Og bankene tjener altså mest på at vi tar sjansen.

Kort fortalt koster det deg rundt 2.000 kroner i måneden å sove godt om natten dersom du frykter rentehopp.

RENTEOPPGANG: Grafikken viser at rentene i pengemarkedet begynte å stige i desember.

Ekspertene er uenige i hvor fort renteoppgangen kommer, men stadig flere venter at Norges Bank vil starte oppgangen i løpet av året. I pengemarkedet har rentene allerede steget de siste månedene. Grafikken tyder på at rentebunnen ble passert i november i fjor.

FORGJELDET: Norske husholdninger har nå mer enn dobbelt så mye gjeld som disponibel årsinntekt.

Selv om grafikken ser dyster ut, så er det ikke grunn til å overdramatisere bildet. Med lave renter er andelen av pengene som går til bolig lavere nå enn tidligere år.

Altså: Vi låner mer, men betaler mindre enn vi gjorde for ti år siden. Men bildet blir dramatisk forandret ved en kraftig renteoppgang.

Det skumleste er likevel at nordmenn er vaksinert mot å binde renten - i motsetning til de fleste andre land, der det er normalen. Siden folk gjerne tar en beslutning de tenker skal vare i mange år når de kjøper hus, så velger de altså også å ha stabile kostnader i perioden.

Men nordmenn er mer risikovillige.

NESTEN INGEN BINDER: Andelen som har bundet renten ligger nær null.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 93,1 prosent av boliglånene har flytende rente som kan settes opp på kort varsel. Bare 1,4 prosent av lånene er bundet for mer enn fem år.

UNNTAKENE: Bare 1,4 prosent av boliglånene har bundet rente i mer enn fem år.

Det store spørsmålet er hvorfor så få nordmenn forsikrer seg mot økte renter, når det er normalen i de fleste andre land. Økonomisk teori sier at det over tid er billigst med flytende rente - slik det også generelt er billigst å la være å brannforsikre huset.

Men det er jo poenget med forsikring: Man betaler for å kunne sove godt.

Den siste grafen fra Holbergfondene viser at bankene faktisk tjener mye mer på banklån med flytende rente, enn de gjør på lange fastrentelån (det hvite feltet mellom stolpene og de liggende stripene i diagrammet under).

BANKENE TJENER PÅ FLYTENDE: Grafikken viser at bankene tjener mye mer på banklån som har flytende rente enn på de som er bundet i ti år.

Trolig er bildet enda verre fordi bankene kan være smarte og sikre seg bedre rentemargin hver gang de justerer renten din - mens marginen på fastrentelånet ligger fast i mange år fremover.

Vi låner stadig mer, men nesten ingen har forsikret seg mot renteoppgang. Bankene tjener mest på at vi tar risiko, og har ikke noen egeninteresse i å markedsføre trygghet.

Det er bare å krysse fingrene for at renteoppgangen ikke blir bratt og rask.

Hva mener du? Frykter du renteoppgang, eller tror du rentene blir lave i lang tid fremover?