RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Netthandel og bil overtar for butikkene

Glem drømmen om bilfri sentrumshandel: Kjøpesentre og netthandel tar rotta på resten.

SPRELL ETTER 72 ÅR: Rett før sommeren kastet tradisjonsrike Riktige Leker inn håndkleet som selvstendig butikk, og blir en del av Sprell-kjeden. Over natten forsvant parkeringen foran butikken.
SPRELL ETTER 72 ÅR: Rett før sommeren kastet tradisjonsrike Riktige Leker inn håndkleet som selvstendig butikk, og blir en del av Sprell-kjeden. Over natten forsvant parkeringen foran butikken. Foto: Gunnar Stavrum (Nettavisen)

Sentrumshandelen har mange fiender og konkurrenter. Først kom kjøpesentrene og tok et gedigent jafs av omsetningen, og nå er det netthandel og grensehandel som gjør innhugg - også hos kjøpesentrene.

- I de 17 årene jeg har  holdt på med dette har jeg aldri sett så svake kjøpesentertall, og det er mye som indikerer at netthandel og grensehandel er de største årsakene til at omsetningen ikke vokser, sier utviklingsssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening (OHF).

Netthandelen økte 15 prosent i 2017, og analytikerne spår at den vil øke med 50 prosent til før 2038.

Både netthandel og kjøpesentre truer butikkene i sentrum. Folk er bedagelige og foretrekker å kjøre til et kjøpesenter eller å handle via internett.

Svært mange kjeder har både fysiske butikker og netthandel. Et godt eksempel er Sprell-kjeden som nå har overtatt Riktige Leker etter 72 års drift ved Rådhuset i Oslo.

For sentrumsbutikkene betyr det at de både konkurrerer med sin «egen» nettomsetning, men også fra kjøpesentrene som dag ut, og dag inn stjeler kundene som foretrekker å bruke bil.

BIL VIKTIG: Odd Gisholt mener at kjøpesentrene som har gode parkeringsmuligheter vil bli vinnere.

- Viktige faktorer er biltrafikk og parkeringsmuligheter. De som har god tilgang til disse faktorene, vil bli vinnere, sier fagsjef for varehandel, Odd Gisholt, ved Handelshøyskolen BI til E24.

Nordmenn handler stadig mer via nett eller ved å kjøre til de store kjøpesentrene utenfor byene. Norges 60 største kjøpesentre omsatte for 19,1 milliarder kroner i første kvartal, viser en oversikt fra Kvarud Analyse.

  • De aller fleste sentrene har to ting felles: De ligger litt utenfor sentrum.
  • Og de er lette å komme til med bil.

De få kjøpesentrene i bysentrum som er på listen har så godt som alle meget gode parkeringsmuligheter. Og for mange av dem er serveringsinntekter solide melkekyr.

Se selv: Norges 60 største kjøpesentre

Det er ingen tvil om at kjøpesentrene har tatt milliarder av kroner fra sentrumsbutikkene de siste 25 årene.

Norge er faktisk det landet i Europa med flest antall kvadratmeter kjøpesenter per innbygger. Etter 1997 ble lagt et lokk på nye kjøpesentre, men det har ikke hindret utvidelser av gamle kjøpesentre og salgsvekst.

Varehandel-rådgiver Erik Fagerlid mener at kjøpesentrene vil øke enda mer som følge av at vi handler mindre i byen, men at utviklingen også blir preget av mer netthandel som tar både fra sentrumsbutikkene og fra kjøpesentrene, sier han til E24.

Ikke bare i Oslo, men også i andre norske byer, innføres bilfrie sentrumsgater og parkeringsplasser blir fjernet. Tanken er å skape et levende byliv, men kostnaden blir lett butikkdød. Tallene til de store kjøpesentrene viser at kundene enten vil kjøre bil når de handler, eller foretrekker å handle hjemmefra via internett.

FALL I JUNI: Detaljhandelen falt totalt sett i juni, men netthandelen økte.

Inntrykket bekreftes av de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Salg i butikkene faller, mens bensinstasjoner og netthandel øker.

Les mer: Nedgang i detaljhandelen

Kjøpesentrene på listen har stort sett en ting felles: De har lett tilgjengelighet og gratis parkering med bil. Tallene viser altså at mange foretrekker å kjøre til butikkene for å handle.

En analyse fra De Facto fra 2015 viser at kjøpesentrene stod for 31 prosent av detaljhandelen i Norge, og nye analyser spår at tallet om få år stiger til 40 prosent. Fra 1995 til i dag har omsetningen økt fra under 50 til nærmere 150 milliarder kroner i året.

Moral: Det er vel og bra med bilfritt byliv. Men bilfritt byliv er til liten glede for folk hvis kundene og butikkene forsvinner til kjøpesentre eller finnes bare på nett.

Testen på om politikken virker er ikke om man klarer å stenge gater og lukke parkeringsmuligheter - men om innbyggerne faktisk bruker sentrum til å handle.

Hva mener du? Er det mulig å lage et levende byliv uten gode parkeringsmuligheter?