RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Norsk knallsommer gir ingen matvarekrise

Ingen grunn til å frykte matvarekrise på grunn av tørken i Norge.

KORN BILLIG UTE: Norske hvetepriser (gul) har økt, mens det fortsatt er billig hvete å få kjøpt i Europa og i USA. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum advarer mot matvaresikkerhet, men det er tilgangen til et verdensmarked på mat som er vår største sikkerhet.
KORN BILLIG UTE: Norske hvetepriser (gul) har økt, mens det fortsatt er billig hvete å få kjøpt i Europa og i USA. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum advarer mot matvaresikkerhet, men det er tilgangen til et verdensmarked på mat som er vår største sikkerhet. Foto: Montasje

Norske kornåkre står svidde i den sterke solen, og de norske bøndene frykter slakting fordi de vil mangle fôr til dyrene til vinteren.

Likevel er matvareprisene fortsatt lave på verdensmarkedet. På verdens største råvarebørs er det forsatt relativt billig å kjøpe slakteklare dyr og de største kornsortene som hvete, mais og soya.

Markedet har altså ikke tro på noen umiddelbar matvarekrise, selv om norske bønder fortviler.

Den internasjonale prisen på hvete er eksempelvis under to kroner per kilogram. I praksis kan Norge kjøpe alt vi trenger for en brøkdel av det det koster å dyrke hveten her i landet - og for vel halvparten av prisen norske gårdbrukere får hos Felleskjøpet.

Hvordan kan det henge sammen at norske bønder får mer for råvarene enn de koster på verdensmarkedet? Og hvorfor følger ikke prisen på det norske kornet prisen på verdensmarkedet?

Forklaringen er at bøndene får penger fra staten for å dyrke korn, og at billigere korn fra utlandet stenges ute med toll. Regningen for begge deler går til staten og skattebetalerne. Ikke nok med at norske forbrukere har noen av verdens høyeste butikkpriser på mat. I tillegg subsidierer vi altså landbruket med rundt 20 milliarder kroner i året i direkte  statsstøtte og importvern.

Men vi kan ikke subsidiere oss unna tørke og avlingssvikt. Milliardstøtten vil aldri gi oss sikker tilførsel av mat. Derfor er det ekstremt viktig for Norge at det finnes et verdensmarked for mat, og der er det ingen krise å spore. Faktisk har matvareprisene vært lave i en lang periode.

Verdensbanken følger matvareprisene nøye, og den siste omfattende rapporten fra sommeren 2015 viste at matvareprisene lå på det laveste nivået på fem år.

Nettjenesten Index Mundi, som har et vell av data om en rekke tema, sier at vi akkurat nå har 7,6 milliarder innbyggere i verden. Det er mange munner å mette, men heldigvis ligger matprisene fortsatt relativt lavt.

LAVE MATPRISER: Denne kurven summerer opp prisen på alle viktige matvarer. Den viser at prisene ligger relativt lavt.

Hvete, soya, mais, kaffe og slaktedyr er mye billigere nå enn i 2014, og prisene har heller ikke beveget så mye på seg i det siste.

Norge er verdens fetter Anton: Ikke nok med at oljeprisen er relativt høy - den andre store viktige norske eksportartikkelen, laks, er blant de ytterst få matvarene som har høye priser akkurat nå.

For de som er bekymret for matvaresikkerhet, så kan det nevnes at vi selger rundt 35 millioner sjømatmåltider om dagen til utlandet. Vi kunne altså spist syv laksemiddager hver eneste dag hvis vi stoppet eksporten.

REKORDPRISER: Mens de andre matvarene ligger relativt lavt, så er den norske eksportartikkelen laks knalldyr.

Selv i det norske landbruket er det enkelte som gjør gode penger i rekordvarmen.

Akkurat nå er rundballer med fôr gull verdt. Normalt ligger produksjonsprisen på rundt 500 kroner for en slik rundball, men desperate bønder er villig til å betale mer for å unngå nødslakt.

TRE GANGER PRODUKSJONSPRIS: Vanligvis koster det rundt 500 kroner å produsere en rundballe - nå ligger prisen på det tredoble.

På Finn går importerte høyballer nå for 1.200 - 1.500 kroner, mens andre bønder averterer etter høy under mottoet «alt kan være av interesse».

Mangelen på fôr er fortvilende for bønder som har bygget opp en stor besetning, og som nå kanskje må begynne på an igjen.

Mange bønder vil også få store tap fordi avlingene svikter. Noe vil de få erstattet for avlingsskadene, men det er ingen tvil om at den fine sommeren for badeturistene er dårlige økonomiske nyheter for mange norske bønder.

En av bøndene som lider tap er Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som i går delte bilder fra sin avling på Facebook.

- Trist på jordet nå. Avlingen blir svidd bort. Mat er helt grunnleggende for et hvert samfunn. Årets sommer viser hvor sårbar vår matforsyning er. Matpolitikk er beredskapspolitikk, skriver han på Facebook.

Hvis Norge hadde vært et isolert land, ville Senterparti-lederen hatt helt rett. Men slik er det heldigvis ikke.

Vi er en del av en global økonomi og kan selge laks og olje til gode priser - og fortsatt kjøpe mat mye billigere enn vi produserer den selv.

Det er mange grunner til å frykte global oppvarming og klimaforandringer. En konsekvens er mer kaotisk og ekstremt vær, men det vil ikke slå likt ut for alle samtidig. Hvis avlingene svikter i Europa, kan de være gode i Australia og i USA, for eksempel.

Selv internt i Norge har det vært stor forskjell på sommerværet i år. Østlandet og Sørlandet har tørke og rekordvarme, mens andre deler av landet har hatt relativt normalt vær. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid oppleve, selv om forekomsten av ekstremvær vil øke ved global oppvarming.

I en slik utvikling er tilgangen til et globalt verdensmarked for mat helt avgjørende. Det er også grunnen til at feilslåtte avlinger i Norge ikke trenger å bety dyrere mat, selv om tørken gir store økonomiske tap for bøndene.

Hva mener du? Frykter du mindre og dyrere mat, eller ønsker du mer import fra utlandet?