RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Norske bønder bør ikke få milliard-gavepakke

Bøndene driver sin egen butikk, og kan ikke kreve at samfunnet skal ta regningen for dårlige år.

INGEN MILLIARDGAVE: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale besøkte tørkerammede bønder i Vestfold i juli. Men nå bør han si nei til å skrive en milliardsjekk.
INGEN MILLIARDGAVE: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale besøkte tørkerammede bønder i Vestfold i juli. Men nå bør han si nei til å skrive en milliardsjekk. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Tørkesommeren har ødelagt avlingene mange steder i landet, og mange bønder vurderer nå å slakte deler av besetningen i frykt for fôrmangel senere på høsten og i vinter.

Hvor store de økonomiske tapene blir, er usikkert. Anslag varierer fra en til tre milliarder kroner, og det kommer stadig krav fra bondeorganisasjonene om at samfunnet bør ta regningen.

Stortinget kan ikke være en garantist for bøndenes fortjeneste - like lite som man krever overskuddsdeling med bøndene i gode år.

Det er en klagesang landbruksminister (og bonde!) Jon Georg Dale ikke bør lytte til. Grunnprinsippet må være at bøndene som selvstendige næringsdrivende tjener godt i gode år - og må ta risikoen for tap i dårlige år.

Stortinget kan ikke være en garantist for bøndenes fortjeneste - like lite som man krever overskuddsdeling med bøndene i gode år.

Her er kravene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Politisk er Kristelig Folkeparti på vippen, og partiets nestleder Olaug Bollestad er inne på tanken om å støtte en milliardbevilgning til bøndene - angivelig for å redde norsk landbruk og næringsmiddelindustrien. Bollestad kommer fra en landbrukskommune og har sikkert press fra sine velgere om å gjøre noe.

Men å skrive ut en milliardsjekk er en prinsippløs og farlig tankegang fordi det åpner for å gjøre tidligere tiders feilgrep om igjen.

På 70-tallet ble kriserammet industri reddet av statlige pakker. Det hindret nødvendige omstillinger på steder som Mo i Rana, Tyssedal og Kongsberg. Denne politikken er heldigvis forlatt fordi politikerne forstår at tilbud og etterspørsel må få virke, slik at bedrifter som ikke har livets rett dør - og nye oppstår.

Samfunnsmessig er det bedre å bruke milliarder på omstilling og nyskaping, enn å holde liv i dødsdømte bedrifter og bransjer. Sier Stortinget ja til å gi bøndene milliardstøtte, må de ha åpen lommebok neste gang en bransje eller en stor bedrift sliter, og det er en utvikling Stortinget må unngå.

Så skal det erkjennes at norsk landbruk ikke er markedsdrevet, men lever på en blanding av direkte milliardstøtte og tollmurer for å holde konkurrenter unna.

Siden staten uansett bidrar med årlige bevilgninger for å holde liv i jordbruket, så er heller ikke samfunnet tjent med nødslakting etter et helt spesielt år. Men løsningen må ligge i tiltak som bedrer situasjonen, for eksempel en ekstraordinær import av fôr.

Det er fornuftig at bondeorganisasjonene og staten blir enige om ekstraordinære tiltak og lettelser - eksempelvis raskere og høyere utbetalinger fra avlingsskadeordningen.

Nye tiltak mot følgjene av tørke og avlingssvikt

Den langvarige tørken og varmt vér har i sommar gitt stor avlingssvikt over store deler av landet. I dag har jordbruksorganisasjonane og landbruks- og matminister Jon Georg Dale blitt samde om fleire nye tiltak, som Landbruks- og matdepartementet nå vi...

Norsk matvaresikkerhet er ikke truet av årets tørkesommer. Det er mat tilgjengelig på verdensmarkedet til vesentlig lavere priser enn det koster å produsere maten i Norge. Å kreve milliardstøtte for å opprettholde matvaresikkerheten er et dårlig argument.

Det er også et dårlig argument å vise til bøndenes økonomiske tap. Så lenge norske bønder er selvstendige næringsdrivende som driver sine egne virksomheter, så må de også bære risikoen for gode og dårlige år.

 Årets avlinger er allerede ødelagt, og de blir ikke bedre av en milliardbevilgning fra Stortinget. Mange bønder vil tape økonomisk, slik også andre næringsdrivende taper penger når kundene forsvinner eller nye konkurrenter tar over. Slik er dessverre den nådeløse virkeligheten i mange bransjer.

Derimot er ingen tjent med at landbruket blir nedbygget i et kriseår, hvis det samtidig må bygges opp igjen - med statstøtte - i årene som kommer.

Svaret er tiltak som bøter på fôrproblemet - ikke en uklar milliardgavepakke.

Hva mener du? Bør staten åpne pengesekken for å sikre lønnsomhet i jordbruket, eller bør de la bøndene ta regningen for årets tørkesommer?