- Han klarte ikke å følge trafikken som lå foran han og forsinket blant annet busspassasjerer som satt i bussene som fulgte på i køen bak ham. Derfor mener vi han var til unødig hinder for annen trafikk, sier politioverbetjent Finn Erik Grønli til Aftenposten.

Syklisten er en mann i 50-årene, og han akter slett ikke å gi seg: - Politiet har vært i kontakt med meg flere ganger angående sykling på Mosseveien, men jeg vil fortsette å sykle der, sier syklisten, som ønsker å være anonym, til avisen.

Dette er en interessant prinsippsak, og spørsmålet er om veitrafikklovens paragraf 3 hjemler en slik bot.

En lignende problemstilling er om det er greit at syklister sykler flere i bredden, slik at trafikken bak vanskelig kan passere.

Jusprofessor Olav Torvund, som selv er en ivrig syklist, mener at loven ikke kan tolkes slik at syklistene må ta hensyn til at bilene slik at bilistene skal slippe å ta hensyn til at det også er syklister i veien, slik han skriver på sin blogg.

- Syklister er kjørende. Vi har like mye rett til å bruke veien som bilistene har. Når tilretteleggingen for syklister er så dårlig som den er i Norge, da får bilistene leve med at også syklister er på veien og innretter seg etter det, skriver Torvund.

Satt på spissen er spørsmålet om hensynet til én syklists fremkommelighet, går foran hensynet til hundretalls passasjerer i kollektivfeltet. Spørsmålet er spesielt aktuelt der det er gode alternativer - som i den aktuelle saken langs Mosseveien, der det er en bred gang- og sykkelvei som går noen få meter unna, parallelt med Mosseveien.

Veitrafikklovens «sekkepost» sier at enhver skal ferdens hensynsfullt slik at annen trafikk ikke blir unødig hindret eller forstyrret. Dette er paragrafen Politiet ofte bruker når de vil straffe adferd som ikke er uttrykkelig forbudt i andre paragrafer.

Det er bra at saken nå prøves for retten, slik at det en gang for alle blir slått fast om syklister kan bruke kollektivfelt uten å ta hensyn til om busstrafikken og annen kollektivferdsel blir hindret.

Dersom saken frafalles, eller syklisten blir frikjent, må lovgiver vurdere å skjerpe inn reglene. Det bør ikke være slik at hensynet til en syklists fremkommelighet går foran hensynet til mange busspassasjerer på vei hjem eller til jobb.

Det er lett å forstå syklisters irritasjon over manglende tilrettelegging, der er jeg helt enig med jusprofessor Olav Torvund. Mange steder i Oslo slutter sykkelfeltet og ødelegger flyten for syklistene, eller fører dem opp i farlige situasjoner. Som bilist må jeg også innrømme at trafikkbildet er så kaotisk, at det er fort gjort å komme i situasjoner som hindrer syklistene. Der kan vi alle skjerpe oss når vi kjører bil.

Men det er ikke et carte blanche til syklister for ikke å vise hensyn. I noen tilfeller betyr det også å tilpasse farten på sykkelveier der barn og fotgjengere ferdes - slik alle andre trafikkgrupper må vise hensyn til andre.

Jeg sykler den samme strekningen daglig, og har ingen problemer med å ferdes på den brede gang- og sykkelveien. Noen steder senker jeg sykkelfarten for å være på den sikre siden. Så skal det sies at jeg sykler for komme på jobb, og ikke for å sette nye rekorder på Strava.

Om det tar et minutt eller to lengre tid, så er det til å leve med.

Hva mener du? Støtter du syklister som velger kollektivfeltet der det er gang- og sykkelvei, eller mener du at de bør la være å hindre busser og andre i å komme frem?