RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Oslo blir snik-polakkifisiert

 

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde har litt rett i at Oslos befolkning byttes ut, men det er polske katolikker det kommer flest av. Foto: Scanpix.

Nordmann nummer fem millioner blir sannsynligvis en polakk som bosetter seg i Oslo.

Glem frykten for den islamske bølgen, det er innflytterne fra Polen og Baltikum som gjør at Norges folketall vokser rekordfort.

 
Den 1. juli bodde det 4.953.000 her i landet. Dersom folkemengden fortsetter å vokse i samme tempo, passerer vi fem millioner i april neste år, går det frem av nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Les saken: Framleis høg folketilvekst

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde hevdet i fjor at Oslo bytter ut befolkningen. Senere har han tatt avstand fra ordbruken, men det er et snev av sannhet i en slik påstand. I praksis kan folkeflyttingen sammenlignes med et badekar hvor varmtvannskranen står på, og hvor avløpet er åpnet litt.

Men første halvår i år økte folkemengden i Norge med rundt 33.000 innbyggere. Bare en tredjedel var fødselsoverskudd (flere fødte enn døde), mens resten skyldtes netto innflytting.

- Det innvandret 2.900 polske statsborgere til Norge i 2. kvartal, opplyser Statistisk Sentralbyrå. - De andre gruppene av utenlandske statsborgere med størst nettoinnvandring i 2. kvartal var de med litauiske, eritreiske og latviske statsborgerskap.

Både i Litauen og i Latvia er katolismen hovedreligion, mens Eritrea er delt på midten mellom ortodokse kristne og islam.

Hvis vi beholder bildet fra badekaret, så sikrer den «åpne kranen» en stadig tilførsel av katolikker, uten at det har ført til stor bekymring for «snik-katolismifisering».

Innenlands er hovedtrenden at folk flytter fra landsbygda og inn mot storbyene.

I forhold til folketallet er flyttingen størst i kommuner som Fjaler, Røyrvik, Åseral og Rennebu. Pussig nok er det også småkommuner som har størst tilflytting i forhold til folketallet, nemlig Herøy i Nordland, Marnadal, Bokn og Froland.

Ser vi bort fra folkestrømmen fra utlandet, er det rundt 200 fraflyttingskommuner innenlands - og noen flere tilflyttingskommuner.

Innflytting fra utlandet gjør at rundt halvparten av fraflyttingskommunene likevel opprettholder folketallet.

At det står så dårlig til med reproduksjonsevnen her i landet som enkelt frykter, er også en sannhet med store variasjoner.

På topp i fødselsoverskudd finnes små øykommuner som Røst og Utsira, der det er et fødselsoverskudd på rundt fem promille av folketallet.

Pussig nok finner vi ganske like kommuner i andre enden - nemlig Bjarkøy og Fedje, hvor befolkningen sakte dør ut.

Hvis da ikke flyttestrømmen fra utlandet redder også slike kommuner fra fraflytting og fødselsunderskudd.