RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Parti mot skatter og avgifter

 

Grasroten i Frp vil tilbake til røttene - og kamp mot skatter, avgifter og høye offentlige utgifter. Foto: Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet ble stiftet som et protestparti mot skatter og avgifter. Helgens landsmøte viser at partiet vil tilbake til røttene.

Fastlands-Norge har høye skatter, og innbetalingene har økt med 70 milliarder kroner fra 2009 til anslaget for 2011 i det ferske nasjonalbudsjettet.

Fremskrittspartiets forslag om å fjerne eiendomsskatten (beregnet til 6,5 milliarder kroner) er altså under en tiendel av det skatten har økt med på to år.

Det er dessuten under en prosent av alle skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Likevel er det nesten ikke grenser hvilket ragnarokk det ville bety for kommune-Norge om eiendomsskatten fjernes, skal vi tro rødgrønne finanspolitikere som Torgeir Michaelsen (Ap):

 - Finansdepartementet har beregnet at det vil koste 6,5 milliarder kroner i året å fjerne eiendomsskatten. Det er ikke sånn at du bare tryller fram disse pengene sånn uten videre. Da må det gå på bekostning av et eller annet, sier Micaelsen til Nettavisen.

Vel, nå er det vel de færreste som ser for seg at reaksjonen blir å velte eldre og syke ut av sengene.

I første rekke handler det om å flytte formue fra statens hånd til private. Norge blir verken fattigere eller rikere av at folk som i dag betaler eiendomsskatt beholder pengene selv, fremfor å sende pengene til kommunene.

Det mest interessante med forslaget - og motstanden - er at den viser et ideologisk skille mellom dem som tror på stat og kommune, og de som tror at folk kan styre pengene sine selv.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond er i år beregnet til 313 milliarder kroner. 

Dersom Mickaelsen & co ønsker å spe på kommunekassene, så er det nok å ta av.

Avkledd retorikken handler uenigheten om det er private eller det offentlige som er best til å styre bruken av de 6,5 milliarder kronene.

Dette er en gammel uenighet som har gått mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk i hele etterkrigstiden.

Høyre og Arbeiderpartiet står for kontinuitet, mens de har to mer ytterliggående partier som vil ha henholdsvis mer skatt (SV) og mindre skatt (Frp).

For et mulig fremtidig borgerlig regjeringsalternativ er det trolig positivt at Frp profilerer seg som mer negative til høye skatter og avgifter enn Høyre, og det er trolig også bra at uenigheten går langs den vanlige høyre/venstre-aksen i forhold til mer betente spørsmål som innvandring.

Signalene fra grasroten på landsmøtet er at de ønsker mer av det tidlige verdigrunnlaget til Anders Lange - nemlig kamp mot skatter, avgifter og offentlige utgifter.

Eller som det het i landsmøtets vedtak mot blant annet strømavgifter og eiendomsskatt:

- Det kan ikke være meningen at vi først skal skatte folk ihjel, for at de etterpå skal søke om offentlig støtte til livsopphold.