RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Prinsippløs Amelie-debatt

 

Maria Amelie får trolig returnere til Norge, men det løser ikke den prinsippielle saken. Foto: Scanpix.

Saken om Maria Amelie bør ikke handle om hvordan man kan lage en politisk hestehandel for å trikse henne ut og tilbake til Norge.

Statsmininister Jens Stoltenberg ble omfavnet av Fremskrittspartiet i Stortinget i går for sin prinsippielle holdning til utkastelsen av Madina Salamova - også kjent under pseudonymet Maria Amelie.

Men bak kulissene arbeider de tre rødgrønne regjeringspartiene på spreng for å finne en måte hvor  Amelie kan komme tilbake til Norge med opphold som arbeidstaker.

Det kan være en god løsning for Maria Amelie, men det er en lite prinsippiell løsning på det som er kjerneproblemet: Hva gjør vi med personer som har vært så lenge i Norge at de i praksis har blitt norske?

Det «gode» med Amelie/Salamova-saken er at den ikke handler om hudfarge eller religiøs tro her i landet, selv om opprinnelsen til flukten via Finland til Norge handler om p0litiske og etniske motsetninger i Kaukasus. Dermed har vi fått en debatt om innvandringspolitikk.

Sånn sett er det fornuftig om debatten også fjernes fra Maria Amelies person, til å handle om de anslagsvis 3-400 andre som har lignende saker - det vil si at de har vært her så lenge at de i praksis har blitt norske. 

Noen tror at jussen er soleklar, men de kan ikke ha lest Utlendingsloven.

I Utlendingslovens paragraf 38 den står det utrykkelig at myndighetene skal ta hensyn til tre relevante faktorer som er, eller har vært, aktuelle for Amelie/Salamova:

  • Sterke menneskelige hensyn
  • Særlig tilknytning til riket
  • Barnets beste

Eller som det heter i loven Stortinget har vedtatt: «Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.»

Den prinsippielle delen av saken bør handle om å fylle mening i Stortingets begreper om sterke menneskelige hensyn, særlig tilknytning til riket og barnets beste.

I dommen fra Oslo Tingrett i mars 2004 ble ikke dengang 16-årige (Rettelse: 18-årige) Maria Amelie hverken hørt eller vurdert spesielt. Domstolen vurderte kun foreldrenes sak i anken over Utlendingsmendas vedtak fra da Amelie var 17 år.

Og selv i dag må Maria Amelies sak være annerledes enn foreldrene. De fleste vil være enig i at en person som kom som mindreårig og som har bodd og arbeidet her i snart ti år har en sterkere tilknytning til riket enn middelaldrende personer som har levd i et annet land det meste av sitt liv. 

 

Grete Faremo er konstituert som justisminister. Henne har ingen hørt noe fra i Amelie-saken.

Den prinsippielle delen av saken bør handle om å fylle mening i Stortingets begreper om sterke menneskelige hensyn, særlig tilknytning til riket og barnets beste.

I andre saker opplever man at barn som er født i Norge tvangsutsendes - i andre tilfeller opplever barn som har bodd i Norge det meste av sitt liv, å bli sendt ut. Og da blir kontrasten til lovteksten «særlig tilknytning til riket» uforståelig.

De strengeste tilhengerne av en dagens praksis argumenterer med at det ikke bør lønne seg å være ulovlig i Norge. Etter min oppfatning er den praksisen egnet til å beskytte byråkratiet på bekostning av enkeltpersonen, og den er stikk i strid med vår juss på andre områder.

Alle andre lovbrudd har en foreldelse, og man dømmes i praksis ikke til straff for de aller fleste lovbrudd unntatt overlagt drap i saker som er syv år gamle.

Jeg mener det korrekte i disse sakene er å vurdere om barnet har en særlig tilknytning til Norge - altså om det i praksis har bodd her (lovlig eller ulovlig) lenge nok til å være norsk. Og i så fall må de få opphold.

Da kunne også Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet fått et press på seg for å få avgjort saker fort, og få sendt ut folk før de får en særlig tilknytning til riket.

Noen hevder at det oppholder seg flere titusener av mennesker ulovlig i Norge, og for hver dag som går uten at de sendes ut, så får de en sterkere tilknytning til riket.

Maria Amelie-saken burde vært løst for fem år siden, men har fått utvikle seg til en verkebyll som hun tok hull på med boken «Ulovlig norsk». Det har også norske myndigheter et ansvar for.

Eller sagt på en annen måte: Også de bør ha et press på seg for å få unna sakene, og bør ikke få en sovepute ogslippe unna med en urimelig tolkning av ordlyden i loven fra Stortinget.