Gå til sidens hovedinnhold

PST var tause da det kokte rundt Sandberg

Først dagen etter at fiskeriminister Per Sandberg gikk av, kom PST med en bagatellisering av «Irangate».

I flere uker har konspirasjonsteoriene haglet rundt den nå avgåtte statsråden og nestlederen i Fremskrittspartiet, Per Sandberg.

Både politiske motstandere, journalister og folk på sosiale nettverk bidro til en forestilling, som i hardkokt form ser slik ut:

Per Sandberg ble forført i en «honningfelle» av en iransk agent som manipulerte ham til Iran slik at iransk etterretning kunne tappe mobiltelefonen hans og true norsk sikkerhet.

For å si det på godt norsk: PST kveler nyheten om at Per Sandberg tok med seg mobiltelefonen til Iran med et gjesp.

Mandag måtte Per Sandberg gå av, og først på tirsdag kom Politiets sikkerhetstjeneste på banen med det som må oppfattes som en bagatellisering og avdramatisering av saken.

- Meg bekjent er ikke dette en telefon som har vært bærer av sikkerhetsgradert informasjon. Så det som er grunnleggende nasjonale interesser, det har ikke befunnet seg på den telefonen, sa PST-sjef Hilde Bjørnland i et intervju med NTB.

Og så la PST-sjefen til at det å ta med statsrådstelefonen til Iran ikke er en sak som berører grunnleggende nasjonale interesser.

Les også

Bjørnland: PST er ikke veldig bekymret for Sandbergs mobiltelefon

For å si det på godt norsk: PST kveler nyheten om at Per Sandberg tok med seg mobiltelefonen til Iran med et gjesp.

Det skulle man ikke trodd når man i etterpåklokskap leser pressedekningen og debatten. Få - om noen - stilte det åpenbare kritiske kontrollspørsmålet: Hvis Iran virkelig ønsket å tappe Sandbergs mobiltelefon - hvorfor gjorde de det ikke i Norge? Spesielt hvis kjæresten var en agent for Iran.

Konspirasjonsteoriene rundt Bahareh Letnes er både stygge og sexistiske. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen setter dem ettertrykkelig på plass på lederplass: «Fullstendig uten dokumentasjon tas det for gitt at hun er etterretningsagent for Iran og forfører Frp-politikeren som en annen Mata Hari».

Les lederen: Mata Hari

Man kan mene mye om pressekonferansen til Per Sandberg og Bahareh Letnes, men etter seansen er det vanskelig å tro på teorien om at Letnes er hemmelig agent for en av verdens mest avanserte etterretningstjenester.

Den opprinnelige anklagen - nemlig at Letnes skulle slå seg opp på fiskeeksport gjennom forholdet til Sandberg, er heller ikke spesielt troverdig.

B & H General Trading Company, Bahareh Letnes har null kapital, null virksomhet og ville vært en utrolig amatørmessig konstruksjon for hemmelig kokkelimonke (foretaket ligger offentlig tilgjengelig i Norge - se her).

I klartekst: Hadde Bahareh Letnes og iransk etterretning vært så smarte, så ville man trolig opprettet selskapet i Dubai eller et annet skatteparadis, og neppe som et åpent og offentlig enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret i Norge.

I ettertid er konklusjonen at Per Sandberg falt fordi han fikk en krig mot både innvandringskritikerne i Frp, opposisjonen på Stortinget og mediene samtidig.

En kjent person i norsk forretningsjus og næringsliv, advokat Henning Øglænd, er ikke nådig når han kaller det en «inkompetent presse på statsrådjakt» og minner om at mange norske bedrifter handler med Iran - og at mange topper fra næringsliv og offentligheten har feiret nyttår i den iranske ambassaden.

Les også

Inkompetent presse på statsrådsjakt

Det står igjen at Per Sandberg brøt sikkerhetsinnstruksen og holdt tilbake opplysninger fra Statsministerens kontor. Det er kritikkverdig, og ville kanskje vært nok til å felle ham uansett. Men det er like klart at mye av dramatikken som ble skapt, kunne vært avverget.

Sett i ettertid er det underlig at PST, som hele tiden har visst at ferieturen med mobiltelefon til Iran var en bagatell, likevel holdt munn mens det kokte som verst.

Hva mener du? Var det fortjent at Per Sandberg måtte gå av, eller ble han felt av en perfekt storm av innvandringsmotstandere, politiske motstandere, presse og sosiale medier?

Kommentarer til denne saken