RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Rådyr elektrisitet - og verre skal det bli

Sprengkulde sender prisen på elektrisitet i været. Og prisene vil bare øke i fremtiden.

HÅVER INN: Jo høyere strømpris, desto høyere avgifter -og flere milliarder til statskassen og statsminister Erna Solberg.
HÅVER INN: Jo høyere strømpris, desto høyere avgifter -og flere milliarder til statskassen og statsminister Erna Solberg. Foto: Eirin Larsen, SMK (SSB (innfelt))

Samlet betaler norske forbrukere nå godt over en krone per kilowattime, når strøm, nettleie og avgifter er regnet inn.

Jo dyrere strømmen blir, desto mer håver staten inn i ulike avgifter.

Dersom du tror at det er norske forhold og sprengkulde som har skylden, så er du offer for propaganda. Det spiller selvsagt inn, men hovedårsaken til økte strømpriser er at vi har koblet det norske strømnettet til det europeiske - og at norske kraftverk selger strømmen der de får best betalt.

For å gni salt i såret: I praksis er det norske strømkunder som bidrar til at dette kan skje ved at vi spleiser på å bygge nye, kraftige kabler til utlandet. Og samtidig håver statskassen inn milliarder av kroner gjennom elektrisitetsavgifter og merverdiavgift.

Snart kommer en ytterligere forverring: Norske strømkunder skal betale for nye kabler til Europa - og dermed medvirke til at billig norsk strøm skal bli like dyr som europeisk for den vanlige kunde.

Kommersiell lenke: Så mye kan du spare på strømregningen

Norge har et kaldt klima, men billig og ren elektrisk kraft. Dessverre for husholdningene er det næringslivet og industrien som får strømmen billigst. Forbrukerne betaler systematisk en høyere pris - og har gjort det i en årrekke.

MER TIL STATEN: Jo dyrere strøm, desto høyere avgifter til staten. For øyeblikket ligger strømpisen over 40 øre per kilowattime, så når alt regnes inn, må forbrukerne ut med godt over en krone for en kilowattime med elektrisk kraft.

En oversikt fra Eurostat viser likevel at norske forbrukere slipper billigere enn forbrukerne i Europa. De siste tre årene har prisen vært rundt 50 prosent høyere for befolkningen i euro-området.

BILLIG I NORGE: Norge har noen av de laveste strømprisene i Europa, målt i euro. I snitt betaler europeiske strømkunder rundt 50 prosent mer enn prisen i Norge.

Sagt på en annen måte: Norske forbrukere er overhodet ikke tjent med at norske strømkunder skal betale samme pris som de europeiske. 

Likevel er det akkurat det som vil skje dersom vi bygger stadig flere strømkabler til Europa, og kobler oss inn på det europeiske strømmarkedet.

De siste ti årene har strømprisene økt jevnt og trutt i Europa. Etterspørselen varierer med økonomisk vekst og temperaturer, mens tilbudet blant annet påvirkes av EUs storstilte satsing på å avskaffe forurensende kullkraft, og gå over til strøm, vindkraft og andre forurensningsfrie - men dyrere - strømkilder.

Dette er ikke noen problemstilling for norske forbrukere. Norge har de siste årene eksportert mer strøm enn vi har kjøpt fra utlandet, og her i landet er all produksjon til forbrukerne fra utslippfrie kilder.

Det store spørsmålet er derfor: Hvorfor skal norske forbrukere ta regningen for at EU skal slutte å forurense?

Og: Hvorfor har vi et system med elektrisitetsavgift og merverdiavgift som gir mer i statskassen desto høyere strømprisen er?

I statsbudsjettet for 2018 regner staten med å håve inn over 11 milliarder kroner i elektrisitetsavgift - 600 millioner kroner mer enn året før.

Det kan nevnes at dagens samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, i 2009  foreslo at regjeringen skulle få fullmakt til å sette ned elavgiften og merverdiavgiften i perioder med ekstraordinært høy strømpris. Frp-forslaget ble nedstemt, blant annet med stemmene fra Høyre og Arbeiderpartiet.

ØKER: De siste ti årene har strømprisen økt jevnt og trutt i Europa, målt i euro.

En fersk oversikt fra 2018 viser at Danmark har dobbelt så høy strømpris, Sverige ligger rundt 20 prosent over oss, mens Storbritannia ligger 30 prosent over norske strømpriser.

Selv nå -  når sprengkulden sender norske strømpriser i taket - eksporterer norske elverk betydelige mengder strøm til utlandet. De tjener allerede mer på å selge strømmen dyrt til utlandet, enn å holde prisene nede for norske forbrukere.

Likevel skal altså norske skattebetalere være med på å spleise for å legge nye kabler til utlandet. I 2021 åpner NSN Link til Storbritannia, mens Nordlink til Tyskland blir klar allerede i 2020.

NORGE ØKER EKSPORTEN: De nye kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia muliggjør en enorm vekst i eksporten.

De to kablene koster rundt 30 milliarder kroner, og statseide Statnett må ta halve regningen. Den går indirekte til skattebetalerne.

Statnett vedgår at bare de to kablene isolert sett vil øke prisene med 3-6 øre per kilowattime - altså med 10 til 20 prosent for norske forbrukere. For en norsk strømkunde betyr det 1.100 kroner mer i året, når avgiftene er regnet inn, skriver E24.

KRAFTIG ØKTE PRISER: I snitt vil prisene i Sør-Norge øke med 50 prosent, viser analysen fra Statnett.

- Vi forventer økte kraftpriser mot 2030, med gjennomsnittspriser over året på 40-50 euro per megawatttime i hele Nordvest-Europa, heter det i en analyse fra Statnett. 

Les mer her: Langsiktig markedsanalyse

De holder muligheten åpen for at prisene kan variere fra 30 til 60 euro per kilowattime - eller rundt 30 til 60 øre per kilowattime.

I klartekst: Prisen du nå betaler for strøm under sprengkulden blir billig når kablene er lagt, og vi blir en del av det europeiske markedet. Det betyr milliarder i statskassen og gode tider for norske kraftverk.

Hva mener du? Er det greit at norske strømkunder skal bidra økonomisk og hjelpe Europa til å gå over fra kullkraft til utslippsfrie strømkilder?