Det burde vært unødvendig, men utviklingen de siste ukene gjør at jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo kommer med et viktig budskap:
- Utgangspunktet må være at det skal gis innsyn i varsler som omhandler en selv, sier han til Dagens Næringsliv.
Uttalelsen kommer som en reaksjon på at Høyre har mottatt ti varsler mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise og 12 varsler på andre personer. Partiet har lagt opp en prosess der det ikke er noen automatikk i at dem det varsles mot, skal få innsyn i varslene mot dem.
Dette er en farlig vei, som i verste fall åpner for en Kafka-aktig prosess hvor den anklagede ikke vet hva han er anklaget for - og følgelig totalt forsvarsløs og uten evne til å kunne forsvare seg.
- Jeg kan ikke forstå at Høyre kan forsvare et så omfattende avvik fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper. Det legges opp til en uverdig og Kafka-aktig prosess uten partinnsyn, sier jusprofessor Høgberg til Dagens Næringsliv.
Professoren har helt rett, og dette handler ikke bare om juss, men også en alminnelig følelse av rettferdighet. En politisk tillitsvalgt har ikke krav på tillit, men velgerne har krav på å vite hvorfor tillliten er borte og personen fjernet fra sine verv.
De fleste partiene har mottatt varsler om seksuell trakassering, men de alvorligste anklagene er rettet mot Unge Høyres tidligere leder Kristian Riise Tonning og Frps parlamentariske nestleder, Ulf Leirstein.
Ennå vet ikke offentligheten i detalj hva Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske ble anklaget for. Det nærmeste vi kommer er to varslere som har fortalt sin historie offentlig, og et internt partinotat som summerer opp seks varsler.
Her er Giske-varslene
Trond Giskes politiske motstandere og noen av de anonyme varslerne mener at notatet er en skjønnmaling av hva som egentlig skjedde. Til gjengjeld har vi heller ikke fått Trond Giskes versjon av hendelsene.
Såvidt Nettavisen får opplyst er Arbeiderpartiet ennå ikke ferdig med å behandle varslene og konkludere sakene mot Trond Giske. Nestlederen mistet tilliten underveis i saksbehandlingen, og lenge før noen konklusjon.
Det er ingen motsetning mellom i utgangspunktet å tro på varslernes historier, men å være åpen for at også den anklagede personen har rett på å få forsvare seg.
#metoo-kampanjen har tatt både mediene, politikken og andre samfunnsområder med buksene nede. Men avsløring av omfattende seksuell trakassering i en årrekke er ikke en unnskyldning for å glemme alt som gjelder for rettssikkerhet.
Alle som anklages for noe må ha en selvsagt rett til å bli kjent med hva de anklages for, og til å forsvare seg med reell kontradiksjon overfor noen som ikke er forutinntatte.
Hva mener du? Er du trygg på at folk det varsles mot, har en reell sjanse til å ta til motmæle? Og mener du at varslerne blir tatt godt nok vare på?