RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Selv jurister kan ha gode prinsipper

Både Arbeiderpartiet og Trond Giske har ansvar for at varslersaken ble et oppgjør mellom jurister.

I BAKGRUNNEN: Hensynet til rettssikkerheten til tidligere nestleder Trond Giske kom i andre rekke når Ap-leder ville konkludere varslersakene og komme videre.
I BAKGRUNNEN: Hensynet til rettssikkerheten til tidligere nestleder Trond Giske kom i andre rekke når Ap-leder ville konkludere varslersakene og komme videre. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

De siste dagene har det vært en heftig debatt om Arbeiderpartiet egentlig hadde plikt til å høre på Trond Giskes versjon, eller om partiet uansett står fritt til å konkludere varslingssakene.

Flere kommentatorer mener at det er en misforstått rettsligjøring av noe som egentlig er et politisk valg - nemlig om Arbeiderpartiet har tillit eller ikke til Trond Giske som nestleder.

Etter min mening er det en avsporing som svekker et viktig prinsipp - nemlig at folk som blir anklaget for å gjøre noe galt, blir kjent med anklagene mot seg - og får anledning til å forsvare seg.

Spørsmålet om Trond Giske har tillit eller ei er derimot utelukkende et politisk spørsmål. Det ble avgjort i det øyeblikk den tidligere nestlederen søndag 7. januar gikk ut på Facebook og bekreftet at han trakk seg som nestleder. Tilliten var borte.

Men Trond Giske bestred åpenbart flere av de seks varslingssakene: - Jeg vil svare på spørsmål som er stilt og imøtegå det jeg mener er uriktig. Jeg ber samtidig igjen om unnskyldning for ting jeg har gjort som har medført ubehag for andre. Jeg har ikke alltid vært bevisst nok på min egen rolle i alle situasjoner, særlig uformelle og private. Det er jeg lei meg for, skrev han i innlegget.

Så langt jeg kan se er det ingen som mener at tillit i et politisk parti skal avgjøres av jurister i en domstol. Det er ingen som vil rettsliggjøre den politiske avgjørelsen.

Derimot er det gode grunner til å la folk som blir anklaget for noe forsvare seg så godt de kan. Det gjelder i alle livets forhold, ikke bare i domstolen. Årsaken er åpenbar - enhver sak blir bedre opplyst ved at begge parter får gi sin versjon og besvare hverandres påstander.

I denne saken var det Arbeiderpartiet som først dro inn juss. Det begynte med at Ap-nestleder Hadia Tajik uttalte at hun var rystet over varslene som jurist - og fortsatte ved at partiet selv hyret inn jurister i saksbehandlingen.

Av hensyn til tilliten til konklusjonen var det uklokt å frata Trond Giske den retten han var lovet til å komme med sitt syn grundig og i skriftlig form. Da kunne man konkludert saken etter at alle Trond Giskes anførsler var vurdert. Det ville også varslerne tjent på.

Det er lett å forstå at Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre ønsket å legge saken bak seg. Derfor landet de på den offentlige konklusjonen om at «det i flere av tilfellene har vært brudd på partiets retningslinjer mot seksuell trakassering».

Nettavisen kjenner til at at fem av seks saker ble konkludert som tilfeller av seksuell trakassering, mens den sjette fikk stempelet upassende oppførsel. Minst en av sakene ble avgjort med uenighet, og Giske bestrider konklusjonen i flere av sakene. 

Før eller siden vil offentligheten få hans versjon. Det kan være verdt å nevne at seksuell trakassering er et lovbrudd som kan straffes med ubetinget fengsel i inntil ett år. 

Hvis vi løfter blikket fra Arbeiderpartiet og Trond Giske, og opp til et prinsipielt og overordnet plan, så er det åpenbart et politisk spørsmål - og bare det - om en person har tillit til å være tillitsvalgt. Det handler ikke om juss.

Derimot er det like åpenbart at noen som anklages for noe kritikkverdig må få anledning til å forsvare seg så godt som mulig. Alle saker tjener på at så mange fakta som mulig kommer på bordet, og at den anklagede får komme med tilsvar. 

Det gjelder i barnehagen og det gjelder i presseetikken, uten at noen kommer på å kalle et så naturlig og godt prinsipp for rettsliggjøring. Selv jurister kan ha gode prinsipper. Egentlig er det bare sunn fornuft. 

Hva mener du? Er det fornuftig å la begge parter komme til orde selv om det tar lang tid, eller oppfatter du at det må være en grense for uthaling?