RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Serverer syltynn suppe

Medietilsynet nekter å innrømme feil og fortsetter å spre myter om at milliarder til NRK ikke rammer konkurrentene.

STÅR PÅ SITT: Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, på talerstolen i forbindelse med at kulturminister Trine Skei Grande mottar rapport om NRKs ansvar for mediemangfoldet.
STÅR PÅ SITT: Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, på talerstolen i forbindelse med at kulturminister Trine Skei Grande mottar rapport om NRKs ansvar for mediemangfoldet. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Tidligere i denne uken påstod Medietilsynets direktør Mari Velsand at NRKs gratistilbud på nett ikke påvirker folks betalingsvilje for digitale nyheter.

Påstanden står i strid med virkeligheten i norske lokalaviser, og motsatt av hva leserne har svart. I virkeligheten misliker mange lesere at lokalavisene lukker nettutgavene og krever betaling - og da velger mange av leserne gratis alternativer.

Naturlig nok.

Selv om dette blir påpekt av både Schibsteds Einar Hålien og meg, så står Medietilsynet på sitt, og skyver forskere fra Handelshøyskolen BI foran seg og sier at de har konkludert «helt i tråd med tilsynet».

Les Mari Velsands svar: Stavrum og Hålien tolker BI-rapporten feil

Problemet for Medietilsynet er at tallene fra befolkningsundersøkelsen til Handelshøyskolen BI taler for seg selv:

Svarene viser at folk bruker lokalaviser og NRK ganske likt. Det betyr at konkurrentene tidligere levde side om side og utfylte hverandre.

Men nå forandrer dette seg. Årsaken er at lokalavisene er økonomisk tvunget til å stenge og ta betalt fra leserne på nett, mens de før var gratis.

Ifølge Handelshøyskolen BIs tall sier rundt 60 prosent av leserne at de misliker at lokalavisene innfører betalingsmurer og sier de leser færre lokale nyheter etterpå.

Det sentrale spørsmålet er hvilke nyhetskilder leserne velger etter at lokalavisen innfører betalingsmur. Ikke overraskende er gratismediet NRK høyt på topplisten av alternativer:

  • Nasjonale nettmedier (som Nettavisen og NRK.no): 53 %
  • Facebook (der NRK deler sitt innhold gratis): 46 %
  • NRKs lokale sendinger på radio og fjernsyn: 46 %
  • NRKs lokale nettnyheter: 39 %


Man skal være nokså livsfjern og blind for ikke å se at dette er en alvorlig trussel for lokalaviser som må ta betalt for brukerne.

Det er altså positivt feil når Medietilsynet bombastisk sier at «det ikke kan påvises noen sammenheng mellom NRKs tilbud på nett og betalingsvilje for digitale nyheter».

Dette mener også flere redaktører som vet hvordan det er å konkurrere med et NRK som får stadig flere statlige milliarder.

Les: Medietilsynet har tatt på seg rollen som infoavdeling for NRK: Feil, mangler og en virkelighetsbeskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i

Les: Hvis de høye direktører i Medietilsynet hadde orket å reise på ræva og dra utenfor Østlandet, kunne de sett hvordan NRK virker.

STØTTER MEDIETILSYNET: Førsteamanuensis Mona Solvoll ved Handehøyskolen BI.

Førsteamanuensis Mona Solvoll ved Handelshøyskolen BI er blant forskerne som har studert lokalavisene.

Jeg har spurt henne om hvorfor forskerne kan støtte en tolkning som ikke har noen støtte i dataene de har publisert, men har foreløpig ikke fått noe svar.

Heldigvis finnes andre kilder - nemlig svarene som publikum har gitt i spørreundersøkelsen.

Delrapporten som er offentliggjort viser at det har vært en eksplosiv vekst i lokalaviser som har stengt og tatt betaling.

I 2014 krevde bare 55 lokalaviser betaling fra brukerne. To år senere er tallet økt til 151 lokalaviser med betalingsmur foran nyhetene.

Dette betyr opplagt en helt ny konkurransesituasjon.

Før konkurrerte gratis, annonsefinansierte lokale nettaviser med gratis, statsfinansierte NRK. Brukerne kunne gå gratis mellom nettstedene, og brukerne opplevde at de supplerte hverandre.

Men allerede nå er konkurransen forandret fordi lokalavisene er økonomisk tvunget til å ta betalt fra brukerne, mens NRK får nær 6,0 milliarder kroner i offentlig støtte i året og kan være «gratis» for brukerne.

Nå konkurrerer gratis-NRK mot lokalaviser som er stengt mot betaling. Utviklingen gjør at NRK, som før var et supplement, nå blir et substitutt.

For oss i Nettavisen spiller ikke dette så stor rolle. Vi er hovedsaklig gratis, og har god lønnsomhet fordi vi har lave kostnader og har vist evne til å skaffe oss flere inntekter og flere ben å stå på - uten pressestøtte.

Men jeg mener det er åpenbart at det vil svekke mediemangfoldet hvis NRK får konkurrere med stadig mer økonomisk doping - mens lokalavisene må stenge godt innhold bak betaling.

Svarene i de to befolkningsundersøkelsene som Handelshøyskolen BIs rapport bygger på, gir meg rett:

- 58 % ergrer seg for å måtte betale for det som står i deres lokale nettavis (side 25).

- Bare 29 % av befolkningen mener at det er rimelig at leserne betaler for lokale nyheter (side 27).

- 72 % bruker ikke digitalt innhold bak betalingsmur (side 29).

- 57 % sier at de leser færre lokale nyheter etter at lokalavisen innførte betaling på nett (side 30).

Du kan sjekke selv: Her er BI-undersøkelsen Digitalisering av lokal mediebruk

Det er også alvorlig for lokalavisene at det spesielt er yngre lesere som sier de leser mindre lokale nyheter når lokalavisen innfører betaling.

Nesten halvparten (48 %) oppgir at de bruker andre nyhetskilder mer etter at lokalavisen innførte betalingsmur.

Av en eller annen grunn har forskerne unnlatt svaret på hva de så velger, fra sin offentliggjorte rapport. Men de har vist frem funnene i foredrag, som i disse lysbildene:

GÅR TIL GRATIS MEDIER: BI-undersøkelsen viser at NRK er et klart alternativ når leserne forlater lokalaviser som tar betalt for innholdet. Det hører med at NRK.no er blant de nasjonale mediene, mens NRK deler svært mye innhold gratis på Facebook.

Et lite alvorsord til slutt: Norsk samfunnsdebatt er avhengig av at forskere legger frem sine funn uten slagside, og at offentlige tilsyn er nøytrale i sentrale samfunnsdebatter.

Mange lokale medier kjemper på liv og død for å overleve i en tid med store omstillinger, og da hjelper det ikke å ha en konkurrent som har fått bevilgningene økt fra 1,6 til 6,0 milliarder kroner siden 1990.

Det er på høy tid at også norske politikere vurderer det som akkurat nå er på dagsorden i Danmark - nemlig å redusere bevilgningene til statskringkasteren med 20 prosent og gi mer penger til andre medier. Et slikt kutt i Norge ville betydd rundt 1,2 milliarder kroner mindre i året til NRK.

Å kutte den økonomiske støtten til NRK med 1,2 milliarder gir ikke mediemangfold - men 1,2 milliarder til andre medier vil definitivt gjøre det.

NRK TIL VENSTRE: Publikum opplever at NRK ligger  til venstre politisk.

NRK må finne seg i at samfunnet og politikerne vurderer om pengene blir godt anvendt. Svaret er slett ikke åpenbart. Denne helgen arrangeres den årlige konferansen for fremragende undersøkende journalistikk (SKUP). Til tross for sine enorme ressurser i forhold til alle andre medier er det ti år siden NRK vant SKUP-prisen.

Det er mye godt å si om NRK, men statskringkasteren kan ikke bli en gjøkunge som truer mangfoldet og ødelegger for god lokal journalistikk. NRK må tåle rettferdig konkurranse.

Derfor er det viktig at det ikke danner seg en myte om at gratis og statsstøttede NRK ikke påvirker viljen til å betale for lokal journalistikk.

Hva mener du? Velger du andre kilder hvis mediene lukker nyhetene og innfører betalingsmur? Og er NRK en konkurrent til de andre mediene eller ikke?