RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum
Sist oppdatert:

Skrekk-visjonen kan koste oss 100 milliarder

Ikke les denne bloggen hvis du vil sove godt om natten.

RENTEFRYKT: Dersom sentralbanksjef Øystein Olsens bangeste anelser sår til, blir renteregningen økt med over 100 milliarder kroner i året for norske husholdninger.
RENTEFRYKT: Dersom sentralbanksjef Øystein Olsens bangeste anelser sår til, blir renteregningen økt med over 100 milliarder kroner i året for norske husholdninger. Foto: Paul Weaver

I mer enn 25 år har norske husholdninger opplevd fallende rente.

For mange er det bare et vondt minne at gjennomsnittsrenten på slutten av 1980-tallet toppet på 17 prosent (!).

Med unntak av noen korte perioder har rentene på husholdningenes samlede gjeld vippet rundt 3-4 prosent de siste ti årene, viser ukens utgave av Holberggrafene.

Du kan lese dem her: Holberggrafene

Akkurat nå er det ikke mørke skyer på himmelen, og for å holde oss i værterminologien, så spår de fleste at det blir pent vær i mange år fremover. Rentene skal litt opp, men ikke nok til å skape store problemer for de fleste.

Men hva om sentralbanksjef Øystein Olsens bangeste anelser slår til? Hva skjer hvis Norges Bank virkelig hever sin styringsrente fra 0,5 til over 4,0 prosent? Det er nemlig ikke helt umulig, hvis vi skal tro bankens egen sannsynlighetsvurdering.

SANNSYNLIGHET: Norges Bank holder det for 70 prosent sannsynlig at deres rente holder seg under tre prosent. Men banken utelukker ikke enda større renteoppgang. Bankene tar flere prosentpoeng høyere rente på sine utlån.

Norges Banks foliorente viser hvor mye bankene får i rente hos sentralbanken, og er altså et «gulv» for hva bankene vil kreve i avkastning på en helt risikofri plassering. Når de låner penger av hverandre eller til vanlige privatpersoner, så kreves et risikotillegg.

For folk flest er boliglånet den viktigste gjelden, men forbrukslån og andre smålån drar opp gjennomsnittsrentene for husholdningene.

Norges Bank mener det er mest sannsynlig (mørk blått felt) at deres styringsrente skal dobles eller tredobles frem mot 2020. I praksis betyr det at lånekundenes renter blir økt med 1,0 til 1,5 prosentpoeng i løpet av de nærmeste årene.

Men skrekkvisjonen er inntil fire prosentpoeng høyere rente. Da kan vanlige låntakere måtte betale 7,0 prosent rente på gjelden sin - og Holbergfondene anslår at det vil gi en årlig ekstraregning på 100 milliarder kroner for norske husholdninger.

BRUTAL HVERDAG: Dersom skrekkvisjonen slår til, må vanlige husholdninger regne med dobbelt så høye rentekostnader om et par år.

Nå er det altså mest sannsynlig at dette ikke slår til, så det er fullt mulig å sove godt videre, ubekymret over at gjelden har økt voldsomt - og at nesten ingen har bundet renten.

Men som Holbergfondene skriver: - Det har ikke vært lønnsomt å binde renten de siste 30 årene, men det betyr ikke at det ikke vil bli det de neste 30.

En undersøkelse fra Nordea viste at hver femte låntakere kan få trøbbel med en renteoppgang på over ett prosentpoeng. Det skjer i så fall fra et nivå hvor folk flest bare bruker syv-åtte prosent av disponibel inntekt på renter.

De fleste er enige om at rentene skal noe opp, og at vi passerte en rentebunn i fjor høst. Normalt er det et sunnhetstegn for økonomien, men ikke nødvendigvis for lommeboken til alle.

Ingen vet om Norges Bank treffer med sine spådommer.

Det er det som er så spennende.

Hva tror du? Vil norske renter øke så mye at vanlige låntakere vil få problemer, eller er vi så rike og har så høye inntekter at det ikke er noe stor fare?