RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Staten håver inn på din rekordhøye strømpris

Den tørre og varme sommeren sender strømprisene i været, og staten tjener grovt på din strømregning.

RETT I STATSKASSEN: Når strømmen blir dyrere, går det også vesentlig mer penger i avgifter til staten og finansminister Siv Jensen (Frp) .
RETT I STATSKASSEN: Når strømmen blir dyrere, går det også vesentlig mer penger i avgifter til staten og finansminister Siv Jensen (Frp) . Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Inkludert nettleie og avgifter koster en kilowatt-time nå rundt 83 øre.

Nye tall fra strømprisen Nordpool viser at elektrisiteten i juli var 60 prosent høyere enn i vintermåneden januar - og temmelig nøyaktig dobbelt så dyr som i juli i fjor.

Været er det vanskelig å gjøre noe med, men det er to forhold til som gjør strømregningen høyere - og de er i høyeste grad menneskapte:

- Avgiftene til staten øker desto høyere strømprisen er.

- Norge eksporterer store mengder strøm til utlandet.

- Vi selger når vi får den prisen vi mener vannet vårt er verdt til enhver tid . Det er vårt oppdrag å sørge for at vannet gir best mulig inntekt til fellesskapet. Det vi ser nå er at markedet fungerer veldig godt, med at Norge kan importere når det er billig og eksportere når det er høye priser, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft til Nettavisen.

I juli eksporterte Norge nesten 1 TWh strøm, eller omlag det årlige strømforbruket til 50.000 husstander.

Les mer: Elektrisitetsbalanse

Kraftselskapene er selvsagt opptatt av å selge strømmen - det vil i praksis si vannet de har oppdemmet - så dyrt som mulig. Tidligere hadde Norge et nasjonalt kraftmarked, men nå har vi bygget flere kabler til utlandet og koblet oss på det europeiske markedet.

Det er altså ikke innenlands tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen, lenger.

Det er også mange fordyrende mellomledd mellom kraftselskapet og forbrukeren: Eieren av nettet skal ha sitt (nettleie), så kommer diverse avgifter til staten - som elavgift, Enova-avgift og merverdiavgift.

I statsbudsjettet for 2018 foreslo regjeringen en elavift på 16,58 øre per kilowatttime. Og på toppen kommer altså momsen med 23 prosent.

I praksis øker de statlige avgiftene svingningene på strømregningen din. Når strømprisen øker, så blir det enda mer moms å betale på samme strømregning. Og motsatt: Synker prisen, så blir det også mindre moms å betale.

Her er en god oversikt fra Sparte Penger: Slik er strømprisen bygget opp

I regneeksempelet er prisen til forbruker 89 øre, mens prisen før avgiftene «kun» er 55 øre. Differansen - altså 34 øre - går rett i statskassen. Så staten tjener grovt når strømprisen øker.

Hva mener du? Bør avgiftene svinge sammen med strømprisen, eller burde man heller hatt avgifter som flater ut svingningene?