: SSB-direktør Christine Meyer er hardt presset både innad og utad. (Foto: Nettavisen).
Det finnes som kjent tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn, og statistikk. I Statistisk sentralbyrå finnes åpenbart alle tre.
To uker med «SSB-gate» minner om såpeserien
Forviklingar, der aktørene virvles inn i ulike intriger og fantastiske hendelser.
I utgangspunktet er det nesten utrolig at en faglig og organisatorisk konflikt i et statistikkbyrå kan engasjere både folk flest og ledere i politikk og organisasjonslivet.
De sentrale aktørene er SSB-direktør Christine Meyer og SSB-forsker Erling Holmøy.
Men hva konflikten egentlig handler om, kommer an på øynene som ser:
- Internt i Statistisk sentralbyrå er konflikten om 25 forskere skal omplasseres og slutte med forskning.
- Fra utsiden handler konflikten om dette er politisk knebling av en forsker som beregner kostnadene ved innvandring.
Den første konflikten handler om Statistisk sentralbyrås rolle, og om organisasjonen skal legge hovedvekt på å levere forskning og analyser som kan brukes i norsk politikk - eller om man skal prioritere høyere å publisere resultatene i internasjonale tidsskrift. Både LO, NHO og flere ledende makroøkonomer vil bevare forskningsavdelingen, og de viser til at prosessen uansett bør vente til det såkalte statistikklovutvalget har behandlet denne saken i meldingen som legges frem midt i desember.
Den store konspirasjonsteorien er at Christine Meyer vil omorganisere hele Statistisk sentralbyrå for å plassere Erling Holmøy på sidelinjen.
Den drøye teorien bygger på at Christine Meyer tidligere har luftet sine private synspunkter på innvandring og innvandringsregnskap (som hun ville nektet å lage, til tross for at regjeringen ønsker det).
PÅ TEPPET: Finansminister Siv Jensen (Frp) kalte SSB-direktør Christine Meyer inn på teppet, og hun skal tilbake igjen i neste uke for å legge frem nye planer.
Les tidligere blogger:
Vil ha 100.000 flere flyktninger
Stopper tall om innvandrer-krim
Siv Jensen setter SSB-sjef på plass
Etter mye om og men har Statistisk sentralbyrå nå publisert den siste rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm, med tittelen: «Beydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100».
En av konklusjonene er at andelen av innvandrere fra Asia og Afrika vil være 29 prosent av Norges befolkning i 2100, og at gjennomsnittlig årsinntekt per innbygger vil synke med 72.000 kroner som følge av det.
Les også: Her er SSB-forsker Holmøys nye innvandringsrapport
Det gikk et halvt år fra rapporten ble levert, til SSB-sjefen bestemte seg for å publisere den. Årsaken er blant annet at andre SSB-forskere har innvendinger til metoden. SSB-kollega Ola Vestad skriver at antakelsene er så usikre at han ikke tar dem på alvor. - Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger, skriver han i en intern fagfellevurdering.
Les Morgenbladet: Her er kritikken mot Holmøys regnskap
Les Vestads leserinnlegg i VG: Misvisende om kvalitetskontroll i SSB
Kort skissert beskriver Erling Holmøy og Birger Strøm hvordan innvandringen vil påvirke Norge dersom vi fortsetter akkurat som i dag, og ikke blir bedre til å integrere flyktninger og innvandrere økonomisk.
Innvendingene går på at både samfunnet og innvandrere vil tilpasse seg. Det kan for eksempel tenkes at lønningene vil gå ned fordi flere innvandrere vil akseptere lavere lønninger fremfor å gå på trygd. Eller at samfunnet gjør endringer som reduserer ytelsene (og dermed kostnadene).
Dette er en god faglig debatt, og det er synd at den ikke er blitt offentlig før nå, og som konsekvens av en intern konflikt.
Det er verdifullt at noen regner på hva kostnadene vil bli hvis vi ikke legger om kursen. I motsetning til Ola Vestad mener jeg at rapporten nettopp kan - og bør - danne grunnlag for politiske beslutninger.
Men jeg er enig med Ola Vestad i at det er stor usikkerhet i befolkningsfremskrivelser 80 år frem i tid. SSB har tradisjon for å bomme selv på kort sikt, så hvorfor skulle de treffe på så lang sikt?
Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Som Mark Twain skrev (trolig stjålet fra Benjamin Disraeli), så finnes det tre typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk. I det ligger at analyser av historiske tall og situasjonen i dag ikke kan gi en endelig fasit for hva fremtiden vil bringe.
Men det betyr ikke at slike analyser er verdiløse eller ikke bør inn i politiske beslutninger.
Derfor er det faktisk oppmuntrende at den faglige uenigheten kommer på bordet etter to uker med forviklinger.
Hva mener du? Trenger vi mer eller mindre analyser og debatt om kostnadene ved innvandring?